3

Livet er skjrt!

  • Dato: 22.01.2016, Kl: 22:48

Kjre alle lesere.

Livet er virkelig skjrt.

Hvor heldig er ikke jeg?? Jeg klarer jo alt. Jeg tler alt. Er sterk nok til alt... Eller...

Jo jeg er takknemlig for de 3 nydelige barna mine, den fantastiske mannen min og det flotte hjemmet vrt.

Jeg velger vise offeligheten det beste utav meg selv. Men inni meg kan ingen se. Inni meg er det smerte. Mye smerte. Hver dag vkner jeg mer utslitt enn da jeg la meg om kvelden. Hver dag kjemper jeg en kamp mot smertene som river inni meg. Er det volden jeg var utsatt for, stresset, ansvaret, forpliktelsene eller bare livet som gjr det?? Jeg vet ikke. Kanskje en kombinasjon. Men det vise folk min strste srbarheten er vanskelig for meg. Jeg skammer meg over at jeg ikke har vert sterk nok, klok nok og flink nok til ikke klare st imot smerten.

Jeg har ftt den strste oppgaven i livet. vre mor til 3 flotte, intelligente og enestende barn. Jeg elsker dem over alt i verden. Jeg gjr alt for dem. Jeg fyller dem med all den kjrligheten jeg har og de gir meg gleder, latter og trer. Men livet er skjrt. Vi m ta vare p hvert eneste yeblikk.

I snart 12 r har jeg kjempet en kamp. En kamp om overleve. En kamp ingen kan sette seg inn i uten ha vert der selv. De frste rene for skjule volden. Komme meg ut av volden. S ordne opp og bli trodd etter volden. Jeg har blitt veiledet av barnevernet,barnepsykologer, familie terapeuter og andre som mener de har peiling. Jeg har sttt p og fullfrt alt. Jeg har gitt hjertet mitt til veiledningen. Og lrt utrolig mye bra. Men det har kostet. Det har kostet helsen min.

Men jeg skal jo vre sterk, s nr jeg n sitter her med smertene som river og vet at jeg skal kjempe igjen for bli trodd... For hvem i verden kan ha s uflaks? Hvem kan tro at en person m g igjennom alt jeg m g igjennom?? Folk tror rett og slett at jeg lyver. For i den perfekte verden folk bor i er det ingen som blir voldtatt, utsatt for vold, fr problemer med gjeld etter drittsekken og alt dette har frt med seg.

Jeg har mtte flytte vekk fra alle jeg er glad i, for vre trygg. For skape et godt liv for de nydelige barna jeg er velsignet med. For kjempe for f lov leve et godt og trygt liv. Jeg har forlatt min familie og mine venner for retten til livet. Ja det kan vre ensomt uten venner og familie, men jeg lever.

Jeg er ikke perfekt jeg har tatt mange drlige valg i livet. Men jeg har aldri gjort noe for skade noen andre.

Jeg skal leve med smertene, Minnene og arrene jeg har. Jeg skal leve livet godt. gjre den viktigste jobben jeg har ftt, som er oppdra 3 flotte mennesker, gi de en trygg og sikker oppvekst. Snn at de kan g ut i verden som voksne ha tro p seg selv og gjre verden til et bedre sted for noen andre.

Ha en fin helg alle som leser, livet er skjrt ta vare p hverandre 💗


0

Hei alle lesere.

Fikk nden over meg i dag, bestemte meg for skrive litt igjen.

Vi har n funnet roen i et nydelig hus p en nydelig plass ?? freden har senket seg og ting gr seg mer og mer til.

I hele denne prosessen frem til i dag har jeg vert livredd. Ja livredd for at jeg skal ta feile valg. Valg som vil pvirke min familie og spesielt min eldste snn.

De siste uken har jeg virkelig merket at all jobbingen i 6 r har nyttet. Jeg har n ftt en snn som er trygg.

Han er trygg p seg selv, livet og at vi er ute av fare. Han har etablert seg en vennekrets, gode rutiner hjemme og p skolen.

For en mamma, som er vant til bli oppringt hver dag, der min snn har vert i konflikter. Er dette en ny verden. Skolen var godt forberedt. Det er ikke til skyve under teppet at han har havnet i en urolig klasse, men nr tilbakemeldingen fra skolen er at han ikke hiver seg p urolighetene, tar gode valg og flger skolens regler. Ja da blir mammahjerte stolt. Han har det bra p skolen og da har jeg mulighet til gjennomfre de rutinene som skal til hjemme ogs. Det blir en god sirkel med positivitet. S for alle dere som jobber i skolen og barnehager, dere gjr en utrolig viktig jobb. Ikke at jeg overlater alt til skolen. Men det har vert som jobbe i motvind tideligere. Jeg har n en gutt som er glad i livet. Han er skjelden utagerende og ting gr lettere. Han elsker gjre lekser og spiller fotball med et stort smil om munnen.

I gr fikk jeg muligheten til treffe noen fantastiske damer. 💗💗💗Damer som har opplevd mye av det samme som meg. Jeg ble sittende reflektere litt over reisen min. Jeg startet p bar bakke. Mtte bygge livet mitt fra grunnen. Men jeg klarte det. Jeg klarte komme meg p beina. Jeg klarte sikre fremtiden til mitt barn og meg selv. S oppe i all tvilen p mine valg forstr jeg at jeg ikke har gjort annet en ta hode valg. Men hvordan vet mann atann tar rette valget???! Ja hvordan vet man det da? Det finnes ingen fasit. Du vet rett og galt. Du vet at hvis du blir skadet, sret eller krenket s er ikke det bra for deg. Da er ikke valget vanskelig lenger. Hvis det er noen av damene som leser dette, s hper jeg at dere tar i mot et rd fra meg, stol p deg selv ta imot all den hjelpen dere kan f. Samarbeid med etatene s godt dere kan. Det blir tfft, men dere m vre sterke.

Vi lever bare en gang. Ikke g igjennom smerte du ikke m. Ta tak i livet ditt. Se mulighetene , ikke begrensningene. Ja det er lett for meg sitte her si det n. Men det er faktisk slik. Ta deg tid til kjenne p flelsene inni deg , men ta vare p de gode flelsene. I mange r d jeg bare begrensninger, jeg s ingen muligheter ingen mte komme med ut av uheldigheten, i dag ser jeg ingen ende p hva jeg kan f til. Jeg kjemper videre. Det kommer tffe tider men vi m st sterkt nr det blser som verst. De som gir opp er de som faller frst.

Fra innerst i hjertet nsker jeg dere alle en fin dag videre klem fra JT 💗


1

Lenge siden sist <3

  • Dato: 03.06.2015, Kl: 14:31

Hei lesere.

Det er altfor lenge siden sist. Jeg har ikke glemt bloggen, men desverre s har jeg vert travelt opptatt med mye den siste tiden.

Jeg har hatt mye p meg, i forhold til min eldste snn og hans vansker. Jeg har selv hatt mye vondt og ikke helt visst hva som skjer med kroppen min. Venter p utredning.

I hst startet meg og min samboer hos en familievileder jeg fikk kontakt med. Det var godt snakke med noen som kunne gi oss tips i hverdagen, som kunne sortere tanker hos oss begge. Vi slet mye med han eldste gutten min, som hadde det tfft. Det ble mye krangling og en ganske tung tid. Juletiden har alltid vrt en belastning for min eldste snn, med tanke p flashbacks og vonde minner fra den tiden faren var med oss. Men julen 2014 var den beste p mange r. Vi hadde det stille og rolig med nermeste familie her vi bor. Familievilederen hjalp oss med forbedre oss i god tid. Vi laget trygge og gode rammer rundt gutten og det fungerte bra. Vi var i forkant av alle situasjoner og snakket om det som var vanskelig. Det se alle tre barna s lykkelige varmer et mammahjerte. vite at jeg har tatt s mange riktige valg, ved g ifra min eksmann, gjr meg lykkelig. Det har s mye si. At vi flyttet vekk fra vonde minner har kt livskvaliteten med 100%

Folk m forst at det g ifra en voldelig mann krever mye. Det hres lett ut, men det krever selvtillit og troen p at livet kan bli bedre. Alle som opplever vold vet at de har verken selvtillit eller tro.

Jeg kan ikke si at det er lett for det vet jeg at det ikke blir. Bare denne uken har jeg 6 mter p 4 dager for bedre vr livssituasjon. 6 r etter bruddet har jeg fortsatt en kamp.

Jeg mtte veggen for noen mnd siden. Fikk vondt i kroppen p en mte jeg har vanskelig for beskrive. Jeg mtte et navsystem som krevde at jeg skulle skape stabilitet i livet. Jeg forstr at stabilitet er viktig, men nav forstod ikke hvorfor det ikke var der. Det ha en posttraumatisk stress lidelse gjr at jeg er i beredskap hele tiden. At jeg m vurdere fr jeg kan bestemme meg. Jeg har hatt problemer med gjeld etter min eksmann og det har gjort det vanskelig med finne et stabilt hjem. Og at grunnen til at jeg har plager i kroppen kanskje kommer av alt kjret jeg har hatt de siste rene. Jeg har en fantastisk saksbehandler som n forstr meg og kan hjelpe meg ut i en jobb som jeg kan mestre, med mine utfordringer.

Men nav er bare en utav mange etater jeg m tilfredsstille. Forventningene til ppt, barnevernet, bup, skolen og familievernet krever mye innsats og en enorm psykisk styrke. Nr jeg endelig hadde klart skape stabilitet i finne et hjem til meg og min familie som ikke er midlertidig, men faktisk noe vi kan kjpe p sikt, s har alle en mening om dette. Noen etater utrykker seg med melde bekymring til barnevernet, p at vi skal flytte. Noen utrykker seg verbalt, om at jeg ikke vet min eldste snn beste. Og andre ser at jeg n skal klare, etter s mange rs kamp, lage en stabil familie situasjon. Du tenker sikker at det burde jo alle forst, men det gjr de alts ikke. S 3 bekymringsmeldinger om flytting, til barnevernet p 1 mnd er ganske tungt svelge. Men heldigvis har jeg en saksbehandler hos barnevernet som gang p gang sier at hun aldri tviler p mine omsorgsevner. Det er jeg glad for hre. Men jeg blir ikke mindre redd av den grunn. Vi ser i media og sosiale medier, der folk gr blitt drlig behandlet av barnevernet. S jeg er alltid litt skeptisk.

Nr jeg forteller folk hva jeg gr igjennom, blir jeg ofte mtt med sprsmlet: om jeg lyver. Nei jeg lyver ikke. Men jeg hadde hatt problemer med tro at et menneske som meg skulle kunne vre s uheldig, med s mye. Jeg kjemper hele veien for at familien skal f det bra. Noen ganger grter jeg meg i svne, uten finne lsninger p problemer.

Hvis noen lurer s vil jeg si: JA det er tfft g i fra en voldelig mann!!! Det er verdt det, men det krever mye mer av deg enn det du noen gang aner. Det ha alle etatene som passer p alt du gjr er slitsomt. Det aldri kunne ta valg uten at andre mennesker du ikke engang kjenner, skal ha en mening, er slitsomt. Jeg har sttt oppreist igjenom snart 6 r. Ingen knekker meg, men jeg mter veggen noen ganger, men ingen klarer knekke meg. Det er bare reise seg igjen og st p videre.

Et godt sitat fra meg er: du fr ikke mer enn du tler! Du tror at du har ndd maks nr du passerer 70 % men du klarer fint g p 80 %

Ha en fin dag videre


0

Tanker falle tilbake p....

  • Dato: 20.08.2014, Kl: 11:17

Hei.

Jeg tenkte det var p tide med et nytt innlegg.

Sommeren er over, vi nrmer oss hsten igjen. Det er snar 4 r siden jeg traff mannen i mitt liv :)

P 4 r har vi ftt 2 barn sammen... ganske fantastisk egentlig :)

Jeg vil si at vi er ganske lykkelig sammen. Selv om alle forhold gr opp og ned, s fler jeg at vi har det bra sammen.

Jeg klarte knuse tlf min s grundig i dag. Den nye fine tlf som jeg har ftt av min kjre. Jeg fikk helt panikken, kunne ikke trro at jeg

klarte vre s uforsiktig. Alle de negative tankene mine kom. Jeg er en idiot, jeg er klarer ikke passe p tingene mine, jeg delegger alt,

jeg har ingen resepekt, min kjre kommer til hate meg, jeg fordetjener bli hatet, jeg fortjener bli banket skikkelig..... s stoppet jeg litt....

hva er det jeg tenker, det er snakk om en materiell ting.... ja den var dyr, men jeg fortjener vel ikke bli banket opp av den grunn.

Alle kan vre uheldig.

Jeg mtte virkelig tenke godt etter prve huske hvorfor jeg fikk en s brutal tankegang. Jeg fler jo meg dum, som klarte knuse tlf min s totalt,

men det burde jo ikke sette frem alle disse negative tankene, p grunn av det.

Jeg kom plutselig p den gang jeg krasjet bilen min.... uff....

Jeg hadde vert p behandlig for nakken min, hadde ftt min snn (som bare var rundt ret) inn i bilen. Det var varmt ute, midt p sommeren.

Jeg satte meg glad og fornyd inn i bilen kjrte avgrde. Gledet meg til se venninnen min igjen. S kom jerg ut p motorveien p Laksevg i bergen....

Det var en veps i bilen. I full panikk fikk jeg ned alle vinduer og viftet med armene som en tulling. Men vepsen var vekk. Jeg lukket vinduene og tenket kanskje i 1 sek....

Der stakk den jvelen meg... midt mellom brystene... Jeg skrek og hylte... var helt ifra meg... kjrte i 80 km/t, ut av veien opp p autovernet og ned igjen i veien....

Jeg stoppet p en busslomme, for se om jeg hadde synlige skader. Kjrte videre til verkstedet p minde. Bilen var kjpt ny for bare 3 mnd siden.

Bilen var s skadet at jeg ikke kunne kjre den. Min eksmann var da p ferie 30 dager i hellas... hadde reist noen dager fr. De p verkstedet kunne ikke

love meg at jeg fikk bilen igjen fr han kom hjem igjen. Jeg var helt i fra meg... hylgrt p kontoret til han som jobbet der. Jeg visste at n ville jeg bli drept.

Jeg fikk grei beskjed fr han reiste at jeg ikke mtte f en eneste ripe i bilen. Det var jo meg bilen stod p. MEN det var jo hannes bil selvom..........

Og der stod jeg.... en totalt krasjet bil.... 3 bryster...( jeg hovnet snn opp p grunn av stikket), og en mann i hellas som kom til drepe meg om han fant det ut.

Jeg var jo en idiot, jeg var uforsiktig, jeg klarte ikke ta vare p noen ting, alt var min feil, jeg var en drlig mor, en drlig kone, en drlig venn....

Jeg bestemmte meg for alri fortelle om bilen. Hvis jeg fikk bilen igjen fr han kom hjem, skulle jeg holde kjeft. Dagene gikk. Jeg ringte i hvertfall annen hver dag.

For hre hvor langt de var kommet. Jeg reiste en tur til en annen venninne i Frde, for slippe tankene p hvor mye bank jeg kom til f.

Da jeg kom hjem fra frde var det noen dager til min eksmann kom hjem... jeg var ute av meg selv... livredd... prvde holde motet oppe.

Dagen fr han kom hjem, ringte verkstedet til meg sa at bilen var klar. Jeg var s lettet over at han ikke kom til merke noen ting.... men skadene kom p

70.000 kr........ og dette gikk p forsikringen. Heldigvis kunne min eksmann lite om forsikring av biler og slikt, s han oppdaget det aldri.

Men der har jeg grunnen til at jeg fikk panikk i dag, pga tlf min. Jeg turte egentlig ikke ringe han si hva som hadde hendt, men klarte mote meg opp.

Nr jeg fortalte han hva som hadde hendt, sa han bare at det er snn som skjer. Han ringte forsikringselskapet, fikset alt. Det var ikke noe problem.

Jeg vet at det var dumt av meg knuse tlf, men det var et uhell. Jeg elsket jo den tlf. fineste tlf jeg har ftt noen gang. Krysser fingrene for at jeg fr reparert den,

eller at jeg fr ny.

Jeg vil takke for at dere leser bloggen min. Del den gjerne, mann vet aldri hvem som trenger hjelp, ut av et voldelig forhold.

Mange gode klemmer fra JT


0

Sommeren som forandret mitt liv for alltid.

  • Dato: 04.08.2014, Kl: 21:49

Hei alle sammen.

For en nydelig sommer. Vi har hatte det s utrolig godt og varmt hele sommeren.

Vi har vel aldri badet og kost oss s mye ute fr. Kan virkelig ikke klage p vret :)

Jeg har ftt en foresprsel om skrive litt om hvordan jeg traff min eksmann.

S da er det bare hive seg over det :)

Jeg var 17 r. Nettopp ferdig med videgende skole som kokk. Hadde ftt meg lre jobb midt i bergen sentrum.

Jeg startet opp ganske fort etter skoleslutt. Jobbet hver dag fra 12 til 19.30. syntes det var helt greit.

Selv om jeg flte at jeg gikk glipp av mye sosialt i livet.

Det var sndag, jeg gikk over Torgallmenningen i Bergen. Var endelig ferdig p jobb. skulle rekke bussen hjem.

Der stod han, jeg s han med en gang. Han og en kompiss skulle flge kjresten til kompissen til bussen.

Han sg p meg hele tiden. Jeg satt meg ned p benken p buss stoppet. Selvflgelig satte han seg ned ved siden av meg.

Han begynnte snakke til meg, jeg bare svarte kort. Han var jo kjekk, men jeg visste ikke om han var en for meg.

Jeg gikk p bussen, tenkte at jeg aldri kom til se han igjen.

Men det stemmte jo ikke. Ett par sndager etter, kom han lpende etter meg til bussen. Han sa s mye fint til meg.

Jeg var s flott og nydelig, det ene etter det andre. Jeg som ikke var s godt vannt til hre slikt, ble s sjarmert at jeg mistet hodet helt.

Han spurte etter nr mitt.... og jeg ga han det.

Det gikk ikke lange tiden fr smsene haglet inn. Han hadde aldri truffet noen med s fine yne, s fint hr osv.....

Jeg var s lett sjarmere, jeg var jo fortsatt ulykkelig forelsket i min tildeligere kjreste. S alt han sa gjorde godt.

Ja fallt totalt for alt han sa og gjorde.

Jeg mtte han p fridays noen dager senere, for ta en kopp kaffe med han. Etter det var det oss.

Mine foreldre likte det ikke. Min far hadde en veldig drlig flelse p denne mannen. han hadde desverre rett.

Jeg var med han hele tiden. Jeg var s forelsket at jeg ikke klarte se hvem han egentlig var.

Altr virket s perfekt, helt til vi hadde vert en tur p byn. Han mente at det ikke passet seg at jeg drakk. Han var sur hele kvelden.

Nr vi kom hjem til han var han s sint og sur, men jeg brydde meg ikke s mye. Da eksploderte han, skjellte meg og slo meg ganske hart i armen

og skubbet meg over armlenet p sofaen, Jeg vet ikke om jeg var i totalt sjokk eller om jeg faktisk var litt for full. Jeg kavet meg opp igjen og forstod ingenting.

Han gikk ut, tok seg en ryk og nr han var tilbake var det som om ingenting hadde hendt. Jeg prvde ta det opp, men han kunne ikke

huske at han hadde gjordt meg noen ting han.... S blind jeg var av forelskelsen gikk ikke det opp noe rdt varselsflagg den gang heller.

Han var verdens mest koselige utenfor hjemmet, han var sjarmerende og meget smart. En psykopat kan gjemme seg i alle typer mennesker.

Men fler du at det kommer opp et lite rdt flagg innimellom.... eller bare en gang, s m du stille deg sprsmlet, om det er verdt satse livet sitt p

vre sammen med denne personen. Jeg hrte ikke p min indre stemme.... eller min far.... men jeg burde gjordt det!

Det er lettere vre etterpklok, men Jeg burde vert smart nok til ikke innvolvere meg i dette forholdet fra den frste gang ham slo meg, men kjrligheten gjr

blind, og det er fakstisk godt ha noen som er glad i deg selv om det ikke alltid er like tryggt. MEN nr du forstr at det er bedre leve tryggt alene enn leve i

frykt for ditt liv, da er du FRI!!!

Ha en fin kveld videre folkens :)

Klem JT


1

Hvordan vinne over frykten...

  • Dato: 05.07.2014, Kl: 21:58

Hei alle som leser bloggen min.

Jeg har hatt mye gjre den siste tiden, s jeg har

liksom aldri ftt tid til sette meg ned skrive.

Denne delen av sommeren er fullt med mange flelser og minner.

Tror ikke det gr opp for meg resten av ret, hvor tffe det er.

Jeg er ufattelig sliten, vil sove hele tiden og fler at

Jeg ikke strekker til noen plass.

Det er n 5 r siden jeg ble fri.

Selv om hvert r blir bedre, s kommer minnene av den

Kvelden, jeg tok valget om g, tilbake.

Men ikke bare fra den kvelden, men kveldene fr ogs.

I dag er det 5 r siden jeg vknet av at min eksmann stod over meg i sengen, med en pute over ansiktet mitt.

Jeg sparker, slr og skriker alt jeg har. Bare hper at noen kan hre meg. Og s m jeg ha svimt av et yeblikk,

for plutselig gr han ut p golvet forteller meg hvor uansvarlig jeg er og hvor drlig jeg er som mor.

Hva fr noen til gjre noe slikt??

En av mine aller beste venninner, mannen hennes og noen venner av hennes mann skulle p kino, og jeg hadde s lyst vre med. Jeg fikk egentlig bare grei beskjed om at det ikke var aktuelt. Jeg mtte ikke vre s uansvarlig, og bare tenke p meg selv. Jeg hadde jo et ansvar hjemme. Og ha skulle p jobb dagen etter.

Men jeg lovet at jeg skulle komme rett hjem og ikke bli noe srlig sen.

Det var bare s deilig g ut, snakke med andre alene. Etter filmen stod vi snakket en stund, fr jeg lp til bilen og kjrte det jeg kunne hjemover.

Jeg visste at jeg var litt sen (20 min), men nr jeg kom hjem var lyset av og de sov.

Jeg tenkte at, da var jeg ikke i noe trbbel.

MEN s vkner jeg til et mareritt uten like.

Etter at han har gtt vekk fra meg, gr han ut i stuen. Han hadde ikke tid til dette.

Jeg mtte noe fatte og begripe at jeg ikke kunne vre ute hele natten og ha det gy, og s ikke st opp med vr snn om morgenen. Han hadde tross alt passet han hele natten og skulle p jobb.

S smeller han ytterdren igjen.

Min snn kommer lpende inn til meg og opp i sengen til meg. Helt grtkvalt av ha vert vitne til at pappa skulle drepe mamma. jeg skal passe p deg jeg mamma sier han. Mamma hjertet mitt knuste, og jeg ville ikke dette mer. Jeg bestemte meg for at n er det nok.

Jeg kunne ikke utsette dette vakre barnet for dette lenger.

MEN hvor skulle jeg dra??? Mine foreldre var p ferie med min onkel og tante p de nok med bten deres.

Mine besteforeldre (som ofte ble et tilflukts sted p dagtid) ville ikke takle det s bra at jeg kom der.

Mine venner og bekjente hadde nok med sine egne liv.

Jeg flte liksom at jeg ikke hadde noen andre plasser g.

Jeg brukte dagen fornuftig... fikk tiden til g. Vasket huset og laget yndlings retten til min eksmann, til middag. Prvde s godt jeg kunne. Jeg var jo totalt avhengig av han. Jeg hadde jo ingen andre.

Han kom hjem fra jobb, jeg ba om unnskyldning for at jeg hadde vert s uansvarlig ikke vknet med en gang, at jeg hadde vert s sen dagen fr. Jeg skulle gjre det godt igjen.

Da var alt i orden igjen.

Han skulle tilbake p jobb om natten, s jeg slapp vre bekymret for om jeg ikke klarte vkne med en gang min snn laget en lyd.

Neste dag, sndagen. Kjrte jeg en kollega av meg til sndags butikken. Han hadde vrt syk ganske lenge og jeg flte at jeg ikke kunne si nei til hjelpe han.

Etter butikken gikk vi p en stor plass der min snn kunne lpe rundt kose seg.

Tiden gikk s fort, og jeg mtte komme meg hjemover s fort som mulig.

Jeg visste at min eksmann skulle komme hjem tidelig fra jobb.

Men nr jeg kom hjem var det ingen der. Jeg tenkte TAKK GUD da slapp jeg den i dag ogs...

MEN der tok jeg feil.

Jeg hadde lagt min snn og ringt venninne 1 , og der gr dren opp... hvor i helvete jeg hadde vert. N hadde jeg sikkert knullet hele sorgen befolkning av menn. Og jeg var s utrolig uansvarlig som mor, holde min snn s sent oppe (han var i seng til 19.30). han hadde vert hjemme tidligere og ikke funnet meg der. Jeg hadde jo ikke lrt noen ting fra noen dager fr. Han var s sint. S ringer det p dren. Der str venninnen min. Takk og lov! Nr andre er tilstede pleier han holde seg rolig, Men ikke i dag. Han fortsatte legge ut om hvor forferdelig jeg var, at min venninne ikke var velkommen i vrt hus i dag og at vi var respektlse. Jeg tok med meg min venninne utenfor huset. Vi satte oss p murkanten p parkeringsplassen. Hva skulle jeg gjre??

Jeg kunne ikke g inn igjen. Han kom bare til sl meg helsels igjen.

Vi bestemte oss for ringe venninne 2. Hun kom ganske kjapt bort.

Vi ble sittende prate om hva jeg skulle gjre (jeg hadde fortalt disse to, bare dager fr om at han slo meg).

Venninne 2 sa at vi kunne komme overnatte hos henne til vi hadde funnet ut hva vi skulle gjre.

Men vi mtte inn hente min snn. Vi mannet oss opp (Ja GYDA, vi kvinnet oss opp). Gikk inn i huset for hente min snn, jeg frst venn 2 etter og venn 1 til slutt.

Min eksmann var rasende, vi hadde brutt oss inn forstyrret han, og det var over hans lik at vi tok min snn med oss. Jeg mtte slutte oppfre meg som en hore og at vi var uforskammet og ikke verdt en dritt. Da hoppet venn 2 frem og forsvarte meg, du kaller ikke min venninne det der sa hun. Han eksploderte, kom mot oss.... jeg bare lp... han tok tak i venn 1 kastet henne ut dren og s tok han tak i venn 2 og kastet henne ut, hun traff dren p veien og kuttet seg i yenbrynet....

Vi lp s fort vi kunne.... venn 1 tok opp tlf og ringte politiet, forklarte situasjonen, men de trodde henne ikke. Jeg tok over samtalen og fortalte hva som hendte og hvor vi var.... s kastet jeg opp...

N var det over... han skulle drepe meg hvis jeg kontaktet politiet... n var jeg s godt som dd.

Politiet kom med flere biler. Vi fikk beskjed om g ned i barnehagen nedenfor vente til alt var over. De skulle g inn sikre rommet til min snn og hente ut min eksmann.... jeg knakk helt sammen. Jeg elsket jo det syke menneske. Han var jo den eneste som noen gang hadde vist at han var glad i meg. N raknet hele livet mitt... jeg grt og kastet opp... alt var som et stort kaos.

Politiet ringet og fortalte at situasjonen var under kontroll. Og vi kunne komme tilbake.

Vi mtte g forbi bilen min eksmann satt i. Jeg knakk bare enda mer sammen... mine fantastiske venninner tok seg av meg og fikk meg inn i huset.

De kjrte min eksmann vekk og to ganske flotte politi menn ble vrende hos oss.

Jeg mtte avgi forklaring, og fortalte om volden siden vi mtte hverandre.

Mine venninner snakket med han ene p kjkkenet, og hadde ftt beskjed om passe godt p meg fremover. At de aller fleste gikk tilbake igjen til voldsutveren. Dette visste jeg jo ikke.

INGEN I VERDEN kunne forberede meg p hva som skulle komme n. Den smerten det var g fra noen som hadde vert s stygg med meg, men som jeg var 100% avhengig av, var det verste jeg har gjort. Livet ble snudd opp ned. Jeg hadde aldri vert alene som voksen.

Aldri tatt en avgjrelse. Jeg var totalt beskyttet mot omverden. Hadde ikke facebook som de aller fleste og visste ikke hvordan du sendte en mail engang.

Men her sitter jeg i dag, 5 r etter blogger. Fri fra all smerte bde fysisk og psykisk.

Men dager som denne blir preget av flashbacks og vonde minner. Og jeg er ikke lett leve med.

Jeg vet det.

Kroppen er sliten og trenger f denne helge oversttt!

Jeg tenker ikke s mye p volden i det daglige, men det sitter liksom i kroppen fysisk.

Jeg kjenner jo smerten i armene mine hver gang jeg beveger de. Og det minner jo meg p nr han vridde de rundt og holdt armene p ryggen min.

Men n er jeg trygg. Jeg vet at jeg aldri kommer til oppleve vold noen gang igjen.

Jeg har lrt meg ta smarte valg for meg selv og mine barn.

Kanskje en slik dag som i dag er en dag vi br feire :)

Feire friheten. Feire at vi har ftt det livet jeg bare drmte om for 5 r siden.

Jeg er nok et levende bevis p at alt er mulig!

Takk til mine to engler som hjalp meg igjennom et helvete uten forstand :)

LOVE JT


0

Ta vare p livet.

  • Dato: 28.05.2014, Kl: 19:44

Hei.

Er en stund siden jeg har blogget n.

Har nesten glemt det ut i den hektiske hverdagen vi har gtt inn i :)

Det er mye som skjer p en gang, og jeg prver holde koken s godt jeg kan.

M vel skryte litt av meg selv,. Jeg klarer meg veldig bra, til tross for at jeg ikke har vert i form de siste 5 ukene.

Det er tfft ha en mann som jobber s mye som han gjr. Hadde jeg ikke virkelig elsket han, s hadde jeg ikke

orket dette! Hper at han vet det!

Har hatt mye flashbacks selv i det siste. Det startet vel nr jeg leste om en dame i nromrdet som hadde blitt

drept av sin mann. Jeg vet jo ingenting om denne damen, men jeg vet at hadde jeg ikke gtt fra min eksmann

ville jeg ligget under jorden selv. Snn at jeg bare sier det, s gr ikke dette s mye inn p meg,

at jeg ikke fungerer i det daglige. Men det setter et stkk i meg, og jeg blir bare mer takknemlig for f lov til leve som

et fritt menneske. Jeg har lov si min mening, og gjre de valgene i livet som jeg vil. MEN som alle andre som har familie,

m jeg ta hensyn til dem ogs.

Bare tanken p hva denne damen kan ha vert utsatt for er helt skremmende.Og n er det barna som m lide for et valg

faren har gjort. Et valg om gjre to uskydlige sm sjeler foreldrelse. M de f den sttte og hjelp de trenger.

Jeg ble litt provisert i gr nr jeg s et sitat p facebook. Det var en som skrev, at de som skriver om det

som er positivt i livet sitt, burde slutte med det heller vre rlig. P en mte kan jeg forst at noen velger vre negative

uansett hvor de snur seg. Mter du motgang etter motgang har du ikke lyst lese om allt som gr bra med naboens liv.

MEN jeg mener jo at positiviteten ker med vre positiv og negativiteten ker ved vre negativ.

Jeg sier ikke at en negativ persom ikke kan vre positiv, men at de som er negative ofte ser negativt p alt og dermen fr de negative

utfall i livet.

Alle har et valg, et valg hver morgen. Jeg tar det valget hver morgen fr jeg gr ut av sengen. Et valg om en god eller drlig dag.

Jeg velger som oftest en god dag. Og da kan ingenting delegge det heller. Hver kveld tenker jeg over alt jeg er takknemmlig for.

Og dette har gjordt meg til et mye mer positivt menneske.

Fr s klaget jeg hele tiden, var sur og negativ til alt. Jeg hadde drlige vaner, noen drlige venner, drlig helse og flte meg ubrukelig.

N vet jeg at jeg har gode venner, jeg har bedre helse (det kan dokumenteres), vanene mine begynner bli bedre, og jeg

fler at jeg strekker til, til det jeg m.

Jeg er ikke smilende og blid dagen lang, men jeg prver vre positiv s lenge jeg klarer.

Jeg blir sliten og lei jeg ogs, men det er en forskjell p klage over det i en evighet, enn si det og bli fredig med det!

Jeg har vert igjennom s ufattelig mye i livet, som bare f personer kan sette seg inn i, men jeg vil ikke vre en som sitter

syntes synd p meg selv. Jeg vil heller nyte livet og vre positiv.

Jeg syntes virkelig synd p de som sitter dveler over vonde ting de har opplevd. De vet ikke gripe livet sitt.

Vi lever her n, og enkelte mennesker slser bort tiden med syntes synd p seg selv.

Jeg vet om mennesker som fr ting rett i hendene hele tiden, men som aldri blir fornyd. Dette plager meg, ikke s mye at

jeg blir negativ, men s mye at jeg ikke forstr hvorfor noen mennesker kan vre s utakknemlig og frekke.

Noen har muligheten til f et fantastisk liv, men kaster det vekk p grunn av fortiden. HVa er det som skjer...

Skal vi heller siotte deppe over det som har skjedd i stedet for lage et godt liv for oss n?

Det er vel meg det er noe gale med. Jeg liker ha det godt jeg :)

Uff.... dette ble langt :) Men til dere som leser dette, Er du en positiv person vil positive ting skje! Og de som er negative, vil fortsette

mte motgang!

Klem jt


0

Ufattelig!!!!!!

  • Dato: 29.04.2014, Kl: 18:39

Hei.

N har jeg spart meg lenge for skrive.

Har vel vert litt mye p hjemmebane etter siste innlegg.

Takker alle for den enorme sttten jeg har ftt!

Snn at alle vet det (igjen), jeg har startet et nytt godt liv etter volden som rammet meg og min eldste snn.

Vi har det trygt og godt. Noe jeg bare drmte om for bare litt under 5 r siden.

Vi har jo store utfordringer. Som de fleste barnefamilier har. Men vi har nok ftt det lille ekstra, med tanke p

traumer og flashbacks. Men jeg kan med hnden p hjerte si at jeg gjr alt som str i min makt, til gjre denne

familien glade og lykkelige.

Psken var tff. Vi hadde koselig besk av nre, gode venner. MEN min eldste snn som sliter med angst, hadde migrene

i flere dager. Han hadde det veldig vondt.

Jeg har i ettertid forsttt at migrene kan ha en sammenheng med angsten. Og at psken var en trigger.

Vi takler angsten mye bedre n, men den er jo umulig forbrede seg godt nok p.

Jeg har en misstanke om at han fr angst nr det er mye mennesker rundt han. Kanskje det minner om at nr de gr

er det bare oss igjen, og da pleide pappaen bli hissig, sint og voldelig.

Jeg inviterte ofte folk p besk, jeg ville ikke vre alene. Han merker p meg med en gang noe ikke er som det skal.

Han leser meg som en pen bok.

Vi prver takle denne problemstillingen i alle sammenhenger, men jeg merker jo at det faglige hjeleapperatet ikke er helt som

jeg hadde forventet.

Fler vel meg mer som en skyldig, eller medskyldig i at min snn har ftt disse vanskene.

Nesten som om jeg blir misstenkt for omsorgsvikt, med en gang noe har skjedd.

Det er en ekkel flelse, men jeg vet at jeg har alt p det rene og vi gjr vrt beste for gi vre barn de beste vilkrene.

Men noen ganger skulle jeg nske at det faktisk gikk an starte med blanke ark igjen. Viske ut de vonde minnene min snn har.

p nytt, gi han all den kjrligheten og forstelsen han trengte for bli et tryggt og sterkt barn, uten bekymringer.

Selv om det ikke blir blanke ark, s gir jeg alt av meg selv til alle barna mine!

Selv gr jeg igjennom en fase med mye flashbacks. Hva som trigger det, kan vre forskjellig. Men alt fra en lukt, en lyd,

stemmning i huset, dagsformen.... you name it....

Jeg ble si i forige uke. vre syk var noe som ikke var akseptabelt, nr jeg var sammen med min eksmann.

Jeg hadde jo plikter jeg skulle gjre om jeg s l i graven.

Den flelsen nr feberen virkelig sitter seg i kroppen, den minner meg p hvordan jeg hadde det den gang.

Jeg blir stresset, begynner overarbede hjemme, og fler at jeg ikke gjr noe godt nok.

Min nye mann fr jo helt sjokk, nr jeg begynner.

Selv om jeg vet at jeg har det tryggt godt n, s er det s utrolig vanskelig forst at jeg ikke klare gi slipp p

flashbacksene. Det kan ta timer og nesten en dag, fr jeg forstr hva jeg holder p med.

Dette er jo frustrerende for bde meg og min nye mann. Han blir s bekymret at han trekker seg vekk fra meg, og blir stille.

Og nr du har levd med frykten i kroppen i s mange r, vet du at det alltid er stille fr stormen. Og dette blir jo en enda strre

trigger for meg. Jeg kan ALDRI skylde dette p min nye mann! Han vet jo ikke om dette. Men Nr jeg kommer til meg selv igjen,

forstr bde jeg og han mer utav hva som hendte.Og vi lrer utav det.

Han er utrolig flink til averge mange av mine flashbacks. Han kjenner nok tegnene igjen etter hvert som vi har blitt kjent med hverandre.

JEG ELSKER VIRKELIG DEN MANNEN!!

Og at jeg kunne vre s heldig treffe et s fantastisk menneske.... hvem hadde vel trodd det????

Det var kjrlighet ved frste blikk, for min del i hvertfall. Han hadde de snilleste ynene jeg noen gang hadde sett.

Jeg hadde bare lyst krype inn i armene hans vre trygg..... VEL.... n ble det no slik at jeg gjorde det... og det resulterte

i at vr fantastiske datter ble til.

Og jeg kan forst at familien hans ikke likte tanken p at jeg kom busende rett inn i livet hans og plutselig var gravid.

Men jeg hper at jeg er tilgitt for det n, og at de vet at jeg gjr s godt jeg kan for gi han et lykkelig liv!

Jeg trenger nok psykolog hjelp igjen jeg ogs, men nr jeg ikke har rett p noe oppreisning etter det jeg har vert igjennom,

s klarer jeg ikke ta meg rd til hjelp.

Dette er jo et kjent problem, som burde vert gjordt noe med. Etter alt jeg har mtte g igjennom p snart 11 r, s har jeg

ikke rett p f dekket hjelp. Dette er egentlig forkastelig. Jeg blir sint inni meg, men sammtidig s tenker jeg at jeg

er s sterk, at jeg ikke skal la meg knekke av den grunn.

Vold i nre relasjoner er et problem. Men det strste problemet er bli trodd.

Folk som aldri har vert igjennom noe lignende skal sitte vurdere om du er troverdig, eller om du har blitt utsatt for

noe kriminellt. Selv om de har en utdannelse som sier at de er faglig kompitet til ta den avgjrelsen, vil ikke det si at

de har erfaring som tillsier at de vet hva de snakker om. Jeg har blitt sviktet av et politi som ikke trodde p meg, og skriver

i sine raporter at dette var en runddans. Dette p grunnlag av at jeg kom redd og livstruet av min eksmann mte med en

ansatt hos politiet og sa a t" jeg m trekke anmeldelsen. Jeg er redd og kan ikke g videre med saken." Jeg ba henne om

skrive at dette var min feil og at hvis jeg ikke hadde vert s vanskelig hjemme (hadde gjordt mine plikter i tide) s hadde

jeg ikke blitt misshandlet av min eksmann.

En med erfaring ville aldri gtt med p slettenoen ting. Alle kvinner som blir utsatt for noe slikt fr panikk.

Jeg hadde en eksmann som truet med ta min snn reise. Han sa at han skulle plante beviser p at jeg ikke var egnet som mor.

At han kom til f omsorgen for vr snn. Men hvis jeg ikke gikk videre med saken skulle han la meg g.

Jeg har i ettertid prvd f saken opp igjen, men uten hell. Jeg gjorde en feil og det var tro p det monsteret som

hadde gjordt meg s mye vondt. MEN hadde det daa vert et sttteapperat rundt meg som kunne forbrede meg p hva som kunne

skje. S hadde nok han blitt dmt. og jeg kunne ftt profisjonell hjelp resten av livet, til meg og min snn.

Det er nok noe som mangler nr det sommer til sttteapperatet rundt vold i nre relasjoner.

Noe burde vert gjordt. Vi kan ikke sitte se pp at flere slipper unna!

Hvis det er noen av dere som leser dette som kunne tenke seg gjre noe med dette forslaget s ta kontakt.

Dette m inn i politikken!

Jeg har hrt snakk om at ting er endret litt pr. d.d, men at det fortsatt ikke er s bra som det kunne blitt.

Ha en strleende dag videre :)

LOVE AND PEACE

JT


8

MRKE HEMMELIGHETER

  • Dato: 11.04.2014, Kl: 13:27

Hei folkens :)

Har du et drlig hjerte eller er deprimert, s m jeg si at dagens innlegg blir veldig opprrende.

Jeg skriver dette i dag fordi at dette er en del av historien av den volden jeg har blitt utsatt for av min eksmann.

Mye av volden henger sammen p grunn av dette.

Det er et ftall av mennesker som vet om dette. Jeg har aldri skrevet det ned p denne mten, s beklager

hvis det er rotete.

Jeg har nett fyllt 18 r. Jobber som kokkelrling i Bergen sentrum. Jeg jobbet sent denne kvelden, som utplassert

p et hotel i 1 mnd. Det var 1 time til bussen gikk hjem.

S jeg gikk til en pub og satte meg ned. Min eksmann kunne ikke treffe meg

den kvelden, s jeg satt der alene og tok meg en l alene.

Plutselig kommer en av vennene til min eksmann inn og setter seg med meg. Vi prater en stund. Og jeg gr p

toalettet. Jeg vet ikke om han puttet noe i len min mens jeg var p toalettet, men jeg ble veldig full av den ene len.

Jeg gitt mt bussen, og han skulle flge meg. Jeg traff en jeg har gtt p ungdomskole med og hun prvde hjelpe meg.

Men han kompissen til min eksmann stoppet meg. Han sa at han skulle betale taxi hjem for meg. Jeg var blitt altfor

full av den ene len til at jeg hadde noe dmmekraft. s jeg gikk nesten frivillig med p det.

Vi fikk tak i taxi og han bad taxien kjre hjem til han. Men jeg ville jo ikke dit, jeg ville hjem. Han sa at vi kunne jo g se

en film s skulle han ringe etter taxi etterp. Jeg tenkte jo at han ikke var s farlig, han var jo en kompiss av min eksmann.

Han kom jo ikke til gjre meg noe vondt.

Vi gikk inn og han satte p en film. Jeg ble mer og mer trtt. Tlf min var tom for strm. S jeg kunne ikke ringe etter noen

som kunne hente meg. Jeg ville hjem og spurte mange ganger om han ikke kunne ringe etter taxi. Men han ville ikke det.

Han ville at jeg skulle overnatte. Jeg hadde jo ikke s veldig mye valg. Jeg hadde ikke lyst g ut p natten alene.

S jeg gikk med p at jeg kunne overnatte. Jeg fikk det rommet han sa var gjesterommet. Jeg var s full av den ene len,

jeg kunne ikke forst hvorfor. Jeg hadde jo aldri blitt full av en l fr.Jeg sovnet med en gang jeg la meg ned. Jeg vet ikke hvor

lenge jeg sov, men da jeg voknet hadde han lagt seg naken inntil meg.

Han holdt meg fast og prvde komme inn i meg. Jeg hadde p meg underty, men han flyttet bare p stringen min.

Jeg fikk helt panikk. Jeg prvde reise meg, men det gikk ikke. Han holdt meg fast. Han sa flere ganger at hvis jeg bare l i ro

s ville det snart vre over. Jeg grt og ville hjem, men jeg hadde ikke noe valg. Jeg mtte bare la han gjre det han skulle.

Jeg sa mange ganger at jeg ikke ville dette. Men han sa at " jo dette vil du, dette er bra for deg". Nr han endelig var ferdig,

satte jeg meg p badet og grt utrstelig i flere timer (det fltes i hvertfall slik).

Det var fortsatt natt og jeg kunne ikke g noe sted. jeg satte meg sammenkrket p soverommet og tok meg en ryk.

Jeg ville g, men det fikk jeg ikke lov til, han lste til slutt dren p soverommet.

Jeg fikk heldigvis lne en lader til tlf inne p et annat rom.

Jeg flte meg skitten og fortvilt. Ingen visste hvor jeg var. Jeg hadde vrt s du som hadde latt han overtale meg.

Jeg fikk som jeg fortjente tenkte jeg om igjen og om igjen.

Men n hadde jo han ftt det han ville. N var jo faren over tenkte jeg.

Men da ringte det p dren. Han hadde ringt en anne kompiss.

Jeg prvde f klrene mine p meg i en fart. Plutselig str det 2 svre menn ved min side.

Jeg tenkte hele tiden p alle de historiene der folk blir voldtatt og drept. Jeg ville ikke d. Jeg var bare 18 r.

Jeg satt p sengekanten og tok p meg buksen, han ene drog den av meg, jeg holdt igjen med alt jeg klarte.

"Jeg vil ikke ha sex med dere" sa jeg mange ganger. "joda det vil du" sa de. De dyttet meg ned i sengen.

Den ene holdt meg nede og den andre drog av meg klrene. "jeg vill ikke" skrek jeg hyt. Det hjalp jo ikke.

De hadde jo makten her. Jeg var bare en dum jente som hadde blitt full av en l og blitt med noen hjem.

Jeg var en hore. Ikke rart at folk ikke hrte p meg, jeg sa jo aldri noe fornuftig.

De holdt meg fast og prvde seg p alt som overhode var mulig. Jeg orket ikke kjempe. Det gikk jo ikke

uanstett. Hvis jeg bare gjorde som jeg fikk beskjed om s ville de sikkert ikke drepe meg.

Jeg ville redde mitt eget liv. Han ene av de prvde f penisen sin inn i munnen min, jeg bet til.

Han skrek hyt og slo meg hardt i lret. Jeg kjente ikke smerten engang. Jeg lot de gjre seg fedrig.

Jeg mtte det. Ellers ville de aldri la meg g.

Det ble lysere ute, og jeg hadde ftt vasket meg. Jeg kledde p meg mens de satt lo av meg i sofaen.

Jeg tok tingene mine og lp ut.

Jeg fant et busstopp. Fikk p tlf min min og ringte min eksmann. Han var hjemme og jeg kunne komme til han.

Da jeg s han knakk jeg helt sammen, jeg grt utrstelig, og han forstod ikke hva som var gale.

Jeg ville ikke si hva som hadde skjedd. Men han forstod jo at noen hadde hatt sex med meg.

Jeg bad han om tro p meg, jeg ville ikke sa jeg. De gjorde dette med meg, ikke jeg med de.

Han ble rasende. Jeg var den strste horen han visste om. Han slo med rett i ansiktet meg knytteneven,

flere ganger. jeg sank sammen p gulvet. Han fortsatte sparke meg og sl meg. Kallte meg de verste ordene

som kan komme ut av en munn. S gikk han. Jeg klarte da ringe en venninne etter hjelp.

Det var blitt langt ut p ettermiddagen.

Han kom tilbake fr venninnen min kom hentet meg, han var sint for det ogs.

Venninnen min skrek til min eksmann at jeg mtte f lege hjelp etter hva jeg hadde vert igjennom det siste dgnet.

Hun kjrte meg til legevakten. Jeg var opplst, jeg klarte ikke snakke. Jeg nsket at de bare hadde drept meg.

Da hadde jeg sluppet mtte forsvare meg for noe jeg ikke hadde lyst gjre selv.

De var veldig hyggelige p legevakten. Jeg var der i mange timer. Venninnen min kontaktet familien min og fortalte hva

som hadde skjedd. De ble helt knust. Ingen visste hva de skulle gjre for meg.

Det eneste jeg brydde meg om var at min eksmann ville tro p meg.

Det tok tid, men han sa at han ville vre sammen med meg fortsatt.

Men jeg mtte vite at jeg hadde tross alt vert utro mot han, og det kom han aldri til tilgi.

To uker etter dette grusomme dgnet skulle jeg p kino med denne fantastiske venninnen min.

Jeg hadde flt meg drlig hele dagen og lurte p om jeg kunne vre gravid.

Jeg kjpte meg en test og gikk inn p toalettet p kinoen. JODA jeg var gravid.

Da jeg kom ut av toalettet kom venninnen min i mot meg. Jeg kunne ikke forst at jeg i tilleg til g igjennom

det jeg hadde n var blitt gravid med en av de jvelene.

Jeg bestemmte meg for anmelde det som hadde hent. De skulle f svi for det de hadde latt meg g igjennom.

Politiet tok i mot min forklaring. Og tok forklaring fra de to og flere andre som kunne vert vitne.

De fant ogs en liten videosnutt som de mente beviste at jeg ikke hadde blitt utsatt for noe kriminelt.

s saken ble henlagt, og jeg var heldig som ikke ble anmeldt for falsk forklaring fikk jeg beskjed om.

TUSEN TAKK!

Jeg visste jo ikke om det var straffbart det de gjorde mot meg, det var jo derfor jeg gikk til politiet.

Og nr det da i ettertid kommer frem at det er lov behandle mennesker slik de har gjordt mot meg, er jeg dypt

rystet over lover regler her i landet.

Hvis du glemmer fre p en 1000 lapp p skatten kan du vre sikker p at du fr flere r i fengsel, men hvis du tvinger

noen til utfre sekuelle handlinger s er det lovlig. Hva er moralen i dette da?????

Jeg gikk der i fra og flte at alt var min feil. Det gikk fler r fr jeg klarte se at jeg kanskje ikke hadde all skyld oppi all

elendigheten.

MEN det var bare en ting som gjenstod, jeg var blitt gravid. Jeg var jo ikke klar til ta vare p dette barnet.

Jeg hadde heller ikke hatt sex frivillig,( i flge meg ikke resten av den statlige verden) s hvordan skulle jeg noen

gang kunne forholde meg til dette barnet. Jeg ville jo alltid se de fle handlingene i hodet mitt hver gang jeg s p det barnet.

Jeg snakket med leger og psykologer, alle mete at ut i fra min tillstand s burde jeg ta abort.

Jeg hadde aldri gtt videre i livet ved beholde det barnet.

Meg og min eksmann fikk tak i et rom i et bofelleskap og flyttet inn dit.

Jeg reiste alene til sykehuset tidelig om morgenen for ta aborten.

Jeg kom opp dit, fikk en seng noen piller og noen spryter. Det hele var over p noen timer. Men sorgen over mtte

g igjennom noe slikt ufrivillig var ikke til holde ut. Jeg fikk reise hjem p kvelden.

Jeg ble sjekket av en lege og ble utskrevet.

En venninne skulle hente meg, jeg ventet i flere timer, men hun kom ikke.

Jeg mtte g til bussen. En time p buss noen timer etter en abort er ikke til anbefale.

Jeg hadde tatt med meg noen av de store bindene de hadde der heldigvis, s jeg mtte bytte buss noen ganger for skifte.

Jeg flte meg s alene, ingen som brydde seg nok om meg til at de kunne sette av noen timer for kjre meg hjem.

Ingen som kunne hjulpet meg med noen penger snn at jeg kunne tatt taxi hjem heller.

Selvtilliten var nok ndd bunnen. Jeg var ikke verdt en dritt for noen. Jeg var bare tilstede i verden, men ikke noen folk kom til savne.

Jeg kom hjem og startet et liv med den eneste som ikke hadde sviktet meg helt, min eksmann.

Han hadde full makt over meg. Hvis jeg ikke var enig i noe han sa minnet han meg p at jeg hadde vert utro og blitt gravid.

Han var offeret her ikke meg. Derfor godtok jeg s mye vold som jeg gjorde de rene.

Til dere som klarte lese igjennom dette. Jeg vil ikke at dere skal syntes synd p meg.

Det er ikke bare jeg som har vert igjennom noe slikt. Bare vr der for de som opplever noe slikt.

Tilby kjre dem, eller tilby noe. Det er vondt g igjennom alene.

Men vr realistisk, mann kan ikke srge for alltid.

Etter en stund m mann g videre, jeg gjorde det for mange r siden. Livet gr videre og jeg ville vre med videre og ikke

henge igjen i fortiden.

Klem fra JT <3 peace and love <3


2

VOLD I NRE RELASJONER.

  • Dato: 08.04.2014, Kl: 22:48

Heisann....

Dagene g no bare de. Jeg prver ta vare p alle minnene vi lager sammen i denne

fantastiske familien, jeg har bygget sammen med min fantastiske mann.

Er min historie en solskinns historie??

Kanskje det. Jeg tenker jo ofte p hvordan det kunne gtt.

Hadde ikke mine gode venninner grepet inn den gang, hadde jeg nok aldri gjordt noe med det

selv.

Jeg vet at han hadde tatt livet av meg til slutt. Det er helt uvirkelig, men hadde jeg ikke tatt makten tilbake

i mitt eget liv, hadde jeg mest sannsynlig ikke vert her i dag.

Jeg har tideligere skrevet om den stttegruppen jeg har gtt i.

Jeg lrte ganske fort at alle de kvinnene som satt der hadde flt p kroppen det samme som meg.

Noen fysisk og noen psykisk. Alle kunne fortelle det at, det kommer gode dager. Volds personen var ikke

voldelig hele tiden, de kunne vre normale mennesker ogs.

Men slr du en annen, eller driver rakker ned p noen andre og fr dem til fle seg mindre verdig, s er

det vold.

Bare et eksempel p at dette kan skje

med de du minst venter det.

Jeg hadde et indrelig hp om at jeg skulle hjelpe han til bli snill. At jeg kunne vre flink til gjre de tingene

jeg skulle, slik at han ikke ble sint.

Men helt alvorlig.... Det gr ikke an tilfredstille andre 100%, hvis det er i mot alt du str for som menneske.

Jeg kunne ikke redde han. Jeg mtte redde meg selv og vrt barn. Barn blir skadet av vokse opp i et hjem med vold.

En dame fra ppt, fortalte meg at hun hadde jobbet med problematiske barn i mange r. Barn som ble misstenkt for

ha adhd. Siden foreldrene ikke fortalte om hvordan deres livssituasjon var, s var det vanskelig sette en annen diagnose.

Men hadde foreldrene vert mer pen om hva som skjer hjemme, kunne barnet ftt hjelpen det trengte.

Barnepsykologen min kunne fortelle at barn helt nede i 5 mnd alderen kunne bli skadet av vokse opp med vold.

Litt rystende tenke p.

Jeg har gjordt mitt for at vi skulle bli reddet fra et liv uten vold. Og jeg m si at jeg er stolt av meg selv for ha klart meg s bra.

Jeg holdt p g tilbake til min eksmann flere ganger.

Jeg var noen ganger p besk hos min eksmann etter at jeg hadde gtt i fra han.

Men den siste gangen jeg var der ble han s sint p meg, at jeg tok med meg min snn lp ut drene. Han hadde sltt meg,

hadde jeg ikke reist der i fra. Jeg har aldri sett meg tilbake etter det.

Jeg tok et valg om bli lykkelig. leve uten vold i nre relasjoner.

Jeg vil bare si at dette skjer ikke bare med kvinner.

Det er faktisk ganske mrke tall p menn som bli utsatt

for vold.

Jeg er ikke enestende som klarte det. Jeg er ikke noe rakettforsker eller noe smartere enn alle andre (jo jeg er jo det :).

S hvis jeg klarte det, s klarer alle det.

Ha en fortsatt fin kveld videre folkens :)

KLEM JT


0

LIVETS RETT TIL VRE LYKKELIG :)

  • Dato: 07.04.2014, Kl: 20:33

Hei alle lesere.

S var det mandag. Snart pske og storinnrykk av galne hordalendinger :) og en sogning :)

Gleder meg litt til pske n. Det blir kjekt se gode venner og tilbringe noen dagen sammen :)

Psken gir jo mange drlige minner ogs, men vi skaper nye gode minner hvert r som gr :)

Husker psken for 7 r siden som det var i fjor.

Vi skulle lne min onkel sin hytte 1 time fra Bergen. Gledet oss en masse.

Det var meg, min eksmann, vr snn, to venne par og en god venninne.

Frste kvelden gikk fint, vi koste oss med god mat, godterier og noe enda bedre i glasset.

MEN s kom morgenen. Min snn var tidelig vken, og alle som kjenner meg vet at jeg er VELDIG

morgengretten. Jeg stod p kjkkenet og holdt p med noe, og typen til en av venninnene mine satt i sofaen

like ved meg. Jeg hadde jo selvflgelig gjordt noe gale og min eksmann kom for fortelle meg hvilken idiot jeg var.

Jeg ville ikke vise for de andre at jeg var svak, s jeg svarte igjen at han fikk ta gjre det selv. Han ble s sint,

at han bare gikk. Kunne jo ikke sl meg forran de andre i huset.

Han furtet i flere timer, satte seg p rommet og ville ikke snakke med noen.

Han gikk til slutt ut for f ta i typen til den andre venninnen min, for f han til kjre han hjem.

Han truet han p livet, men han var ikke redd. Han nektet.

Min eksmann lirte fra seg noen gloser ut av en annen verden, og gikk i seng.

Det ble skikkelig ubehagelig hele resten av turen. Han kom ikke ut av rommet, og jeg prvde sjule

hvor glad jeg var for at jeg ikke var alene med han.

Men s kom dagen vi reiste hjem. Det frste han gjr nr vi er alene er fortelle meg hvor fl jeg hadde vert,

at jeg hadde vert en drlig kone som kunne snakke slik til han. Han slo til meg i bakhodet noen ganger,

og vrei rundt armene mine til jeg ba p mine knr om at han mtte slutte.

Og s reiste han til sentrum.

Han kom ikke hjem fr langt p natt, og jeg hadde ingenting med hvor han hadde vert.

Jeg flte at det var min skyld. Hadde jeg ikke sagt noe p turen, hadde jo ingenting skjedd.

Hadde jeg bare passet meg. Jeg visste jo egentlig at jeg kom til f straff for at jeg svarte han.

Jeg tenker at alt dette var min snn ogs vitne til.

Hva gjr ikke dette med et barn, de blir jo skadet de ogs. Og det er en betydelig andel som blir voldelig selv

etter ha opplevd vold i nre relasjoner.

Jeg begynner takle disse flash backsene bedre og bedre, men de dukker opp. Jeg vet ikke om de noen gang

forsvinner, men jeg klarer vel bruke de til noe positivt til slutt.

Er jeg gal som tenker at det var en mening med dette. At jeg skulle faktisk oppleve dette for kunne hjelpe andre??

Kanskje... kanskje ikke, men jeg vet i hvertfall at jeg har fortjent det livet jeg har i dag.

Det er faktisk livet rett vre lykkelig! Alle kan bli det!

Det handler bare om bestemme seg for ikke la noe ta knekken p deg.

Bestemme seg for at du skal f det bedre.

Negative mennesker opplever mye negativt, mens posetive mennesker opplever mye posetivt....

er ikke det et bevis p at vi br kjempe videre og st p??

Jeg hadde en lang samtale med en veldig god venninne i dag, vi snakket mye om dette med at vi er glad for

at vi har litt bagasje i sekken. Kunn p grunn av at nr vi er 50 r og kan oppleve en krise i livet, s er vi styrket nok til

takle alt som kommer. Vi lar oss ikke knekke s fort.

Vi snakket ogs om hvorfor folk ikke klarer g videre i livet. Jeg mener jo selvflgelig at det har med sosial itelligens gjre....

Siden jeg er s ufattelig smart s kommer jeg meg lettere videre i livet...... Eller...... Hvem vet :) jeg er ikke noe lege, eller psykolog,

s jeg vet ikke om mine teorier stemmer overens med virkeligheten......

Ha en fortsatt fin mandags kveld folkens :)

Klem JT

PS: vil anbefale en film som heter "90 minutter"

Dette er snn vi har det, vi som lever med vold i nre relasjoner.... kanskje satt litt p spissen, men ikke langt fra virkeligheten


0

ER LIVET RETTFERDIG?

  • Dato: 02.04.2014, Kl: 12:50

Hei igjen alle lesere :)

S var det onsdag. Tiden flyr fortsatt.

Dagene er lysere og vren setter sine spor :)

Det er delig med vr. Alt vokser og spirer p ny.

Alle fr liksom en ny sjanse til blomstre :)

Sndag hadde vi babyfest for min sster. Hun ble s overrasket. Jeg som trodde at hun hadde

funnet det ut p forhnd.

Det var godt se at hun har s mange som bryr seg om henne p den siden av fjelet ogs!

Mandag mtte vi ta et trevtt farvel. Neste gang vi ses kan det ha kommet et lite under til verden :)

Kjenner at det er trist at vi bor s langt fra hverandre. Men vi snakker jo sammen p tlf. Det hjelper litt

p savnet blir for stort.

Jeg kom hjem fra tur med tett nese og litt influensa flelse i kroppen. Jeg som har sluppet unna s

godt dette ret, p grunn av omega 3 oljen som jeg tar. OG s glemte jeg ta den med meg til min sster.

Snn er det nr jeg glemmer ta den med meg. Men to dager med hy dose hjelper meg p rett vei igjen.

Fler meg nesten bra igjen n. Fikki no ihvertfall sett at det er viktig for meg ta den oljen.

Jeg fikk ogs en trist nyhet nr jeg kom meg hjem. Himmelen har ftt seg en ny engel.

Livet er ikke rettferdig noen ganger. Selv om det sikker var en mening med det, s er det ufattelig urettferdig!

Men noen kommer og noen gr. Men hpet er ikke ute, og kjrligheten vil aldri d.

Husker nr min betsemor dde, og rett fr det s giftet min beste venninne seg. De sier du skal elske re,

til dden skiller ad. Det er utrolig sterkt nr det faktisk skjer. Mine besteforeldre ble skilit ved dden.

I dagens sammfunn betyr ikke det alltid at det skjer. Folk gifter seg og gr fra hverandre, og gifter seg igjen.

Jeg sier ikke at mann skal holde ut i det uendelige. Jeg er et godt eksempel p at det noen ganger ikke gr.

Men jeg vet at hadde jeg stolt litt mer p mageflelsen min, og hrt p foreldrene mine, s hadde jeg nok

ungtt en skillsmisse. MEN jeg hadde nok da, ikke ftt det fantastiske guttebarnet som gleder mitt hjerte hver eneste

dag :)

I dag har jeg vert snakket med en konomisk rdgiver. Jeg har en del gjeld etter mitt ekteskap. Som jeg fler aldri

forsvinner. Det var bare utrolig deilig overlate det til noen andre, finne en lsning. Jeg vet at det var helt riktig av

meg gjre dette n.

Jeg har jo lyst f vekk mest mulig av den dritten som min eksmann har pfrt meg.

Men jeg kan ikke bare skylde p han. Jeg burde hatt en plan fr jeg gikk i fra han. Jeg burde ordnet alt konomisk.

I stedet sitter jeg igjen med alt. Det fles s urettferdig. Men hvis jeg kunne velge, hadde jeg gjordt det igjen.

Et liv uten vold, men konomiske vansker, er bedre enn et liv med vold og mye penger.

Men det er et vanskelig valg ta.

Det skulle vert noen som kunne veiledet oss etter at vi hadde gtt ifra en voldsutver.

Veiledet oss innen konomi og rettigheter. Hvorfor finnes det ikke et snnt kriseteam?

Det hadde jo gjodt livene vre mye lettere.

Nr du gr fra en voldsutver, er du s srbar og forvirret, at ingenting fles trygt.

Du vet ikke hva du skal gjre, eller hva du skal fle. Alt fles som et uendelig kaos i hodet.

Psykologer hjelper med sortere tankene dine, men du m jo gjre det selv. De gjr jo det ikke for deg.

Jeg m si at jeg er jo heldig n, men det sitter dypt i mitt hjerte nr jeg tenker p alt jeg har og m g

igjennom for n mitt ml. Mitt ml om komme tilbake til livet, bli kvitt alle spor av vold han har satt

p meg.

Det er en lang vei g, men jeg nrmer meg hver dag!

Livet er ikke alltid rettferdig, men hvis du har et ml jobbe mot, kommer du frem til slutt :)

Klem JT


0

SSTER SJALUSI ;)

  • Dato: 29.03.2014, Kl: 18:54

Hei alle sammen :)

Da er jeg godt p plass hos min kjre lille sster.

Hun har ftt fin gravid mage og ser veldig fin ut.

Kjenner at det stikker litt ekstra i brystet nr jeg ser p henne.

Hun er s nydelig og vakker som gravid for frste gang, og hennes mann er jo bare

helt fantastisk med henne.

Jeg misunner henne veldig den lykkeflelsen hun har. Ikke minst den tryggheten hun har rundt seg!

Jeg blir jo s klart sjalu, nr jeg ser p henne.

Hvorfor fikset jeg ikke livet mitt fr jeg fikk barn.

Det bringe barn inn i det ustabile forholdet jeg hadde var jo uansvarlig av meg (fler jeg).

Nr min ssters mann stryker henne p magen og koser med henne, s kjenner jeg at det var snn jeg

ville ha det ogs.

Nr jeg gikk gravid med min eldste snn, stoppet ikke volden noe serlig.

Min eksmann brydde jo seg om barnet i magen, men hvis jeg ikke gjorde pliktene mine kunn han sl meg

i bakhodet eller vri armene mine rundt. Nr han var virkelig sint (hvis jeg svarte han igjen eller sa klart i fra at

dette godtok jeg ikke) s kunne han miste kontrolle sl meg hvor som helst. MEN jeg beskyttet magen min

s godt jeg kunne!

Noen ganger nr han begynnte bli sint lp jeg inn p vaskerommet lste dren.

Da kom han seg ukke inn. Jeg kunne sitte der i timer, vente til han hadde roet seg ned.

Eller s prvde jeg lpe ut, snn at han ikke fikk tak i meg. Det er ikke f ganger jeg har lpt avgrde for

komme meg unna.

Dagen fr, (tre dager fr min snn ble fdt) Jeg ble innlagt p sykehuset kranglet vi noe voldsomt.

Han var s truende og fl at jeg lp avgrde, ringte til mamma og hun hentet meg. Jeg satt der hele kvelden,

men s fikk jeg rier. De ble tettere og tettere s jeg mtte komme meg hjem. Jeg ville ikke men jeg mtte.

Nr jeg ser p min sster n s fler jeg at jeg gikk glipp av all den lykken du opplever i graviditeten.

Jeg skulle nske at han hadde vert god med magen min, og gitt meg en god frste opplevelse med graviditeten.

Nr jeg ble gravid med nr to, distanserte jeg meg snn fra hele graviditeten. Min mann sin sster var gravid p

samme tid, og hun var s flott og s s bra ut, men jeg flte meg ikke bra i det hele tatt. Min mann prvde kose

med magen min, men jeg fikk angst hver gang.

Jeg fler at min eksmann har tatt ifra, ikke bare meg men min nye mann, den fine opplevelsen med f sitt frste

barn sammen.

Slapp av, jeg hadde det fint ogs. Jeg klarte jo selvflgelig nyte det jeg ogs, men jeg mistet en viktig del.

Nr jeg ble gravid med nr tre, hadde jeg s mye med de to andre at jeg glemte at jeg var gravid.

Kanskje derfor jeg la p meg minst 35 kg.

Men da lot jeg min mann kose mer med magen min.Og snakke med den lille inni der :)

Alt har gtt s fort de siste rene. Vi har ftt barn og blitt en storfamilie. Vi har liksom ikke ftt pustet ut i det hele tatt.

Men n nr de blir strre, de minste barna, da er det lettere f tid bare meg og min mann.

Jeg har mye jobbe med i rene fremover, men jeg har en som sttter meg p veien.

Jeg er lykkelig n. Hvem er vel ikke det nr du har en s snill mann som jeg har n.

Jeg reiser vekk i 4 dager, mens han er hjemme med 3 unger alene. Det er supertfft av han.

Han klager aldri. Jeg fler meg noen ganger veldig egoistisk.

Men han gjr dette for meg, for at vi skal ha det bra sammen.

Han vet at jeg aldri kunne reise p turer fr, uten barn.

Min mann er enestende, selv om vi diskuterer og sm krangler vi ogs, s vet jeg at det er vi som hrer sammen.

Jeg kommer ihvertfall til gjre alt jeg kan for at han skal ha det bra med meg i all fremtid.

Han fortjener det virkelig!

Hva gjr deg lykkelig?

Lag deg en liste. SKRIV det ned. Da kan du se drmmene dine og deretter gjre de valgene i livet for

oppn de <3

Blir du, eller en du kjenner utsatt for vold. Skriv til meg. Jeg kan svare p mye som verken leger eller terapauter forstr i praksis.

KLEM JT


0

LIVETS VONDE LRDOM <3

  • Dato: 26.03.2014, Kl: 22:19

Hei alle sammen.

Ja i dag har det vert en nydelig dag. Vret er jo bare helt fantastisk om dagen.

Jeg er s vrsyk, s jeg elsker sol og vr :)

I dag har det blitt hard trening med min mann (han tar jo helt av med trening om dagen, ikke rart at

kiloenen bare renner av han) og deilig grilling etterp,

med hele familien.

Min eldste snn er nok lik meg der. Men han blir rastls og fr mye energi nr vren kommer.

Jeg merker at jeg er godt sliten etter kranglig om gjre lekser, se p pad eller tv, p butikken

og p fotballtrening. Hvorfor m de vre s sta i 8 rs alderen. Han kan jo alt s mye bedre enn meg,

jeg er jo bare gammel og treig.

Men en ting har jeg lrt meg om barneoppdragelse er at hvis du sier noe s m du holde det. uansett!

Og hvis du ikke klarer fullfre det du sier kan du egentlig bare la vr si noen ting, da mister barnet troen

p deg!

Nr du skal oppdra et barn med posttraumatisk stress, er det s utrolig mye ta hensyn til.

Og de aller fleste tenker og sier at jeg er altfor snill i oppdragelsen min med min eldste snn,

kanskje jeg er det... Men problemet mitt er jo at jeg ikke vi pfre min snn noe mer smerte enn

det han allerede har vert igjennom. Selvflgelig s fr jeg nok, og blir sint, nr min snn kommer med

de styggeste gloser en barnemunn ikke burde vite om engang. Men jeg godtar nok litt for mye, men jeg

setter klare grenser, og viser tydelig at dette ikke er bra. Men jeg kan ikke gi han straff, som andre foreldre.

Jeg kan ikke ta i fra han noe, da fr han angst for miste, jeg kan ikke sende han p rommet lenge, da fr

han seperasjons angst.

Han kan ikke vre hjemme 5 min alene, Da tror han at jeg aldri kommer tilbake.

Det er vanskelig, men jeg gir han belnning nr han gjr snn som han skal. Og snakker med han forklarer

hva han har gjordt gale, eller at det ikke er akseptabelt snakke/gjre slik om/med meg.

Jeg vet ikke om det funker, men jeg har ikke noe valg. Jeg m bare ikke gi meg, og st i det i hver eneste

situasjon. Men jeg skal ikke lyve, jeg m ofte ta timeoute selv, p grunn av at jeg holder p koke over :)

P fredag skal jeg beske min sster. Jeg gleder meg veldig til se henne igjen. Jeg skal vre der

i hele helgen. Jeg har savnet henne veldig mye!

Da jeg gikk fra min eksmann bodde hun hos meg noen mnd.

Det var s godt ha henne der. Og vi fikk et veldig godt sster forhold etter det.

Hun har stttet meg i alle r. Jeg hadde nok ikke klart meg alene de mnd etter bruddet uten henne!

S i helgen blir det mye ta igjen, siden det er nesten 4 mnd siden sist.

Vi trenger familien, vi trenger hverandre. Vi m sttte hverandre.

Men jeg har veldig drlig samvittighet for min minste sster. Nr hun bare var en 7 r gammel, skulle hun

overnatte hos meg. Jeg gledet meg veldig mye. Min eldste snn var rundt 1 r den gang.

Min sster dyttet min snn med et uhell. Og han begynnte grte.

Min eksmann ble s sint p meg siden jeg ikke hadde kjeftet p min sster (det var jo et uhell) og slo til meg

midt i bakhodet. Jeg fallt sammen av smerte og kom meg inn i sengen. Jeg tryglet og bad om at han ikke

mtte sl meg forran min sster. Men han hrte ikke. Han bare fortsatte. Min sster var helt i sjokk. Men hun

var jo selvflgelig livredd. Etter at han var ferdig og jeg hadde ftt tilbake bevisttheten tok jeg med meg min sster

og min snn og gikk ut. Jeg sa til henne at hun aldri mtte fortelle dette til noen. At det var farlig for meg hvis

hun gjorde det.

Jeg har s vondt av henne. Jeg skulle jo aldri sagt det til henne. N ser jeg jo at hun kunne blitt psykisk skadet

av dette hun ogs. Heldigvis har det gtt bra, men jeg har alltid hatt det i tankene.

Det m jo ha vert det mest skremmende hun hadde opplevd, og hun flte vel at det var hennes feil.

Jeg har lrt av livet, og livet har formet meg veldig. Jeg er n klar for ta de rette valgene i livet.

Jeg vil aldri bli ulykkelig igjen! Jeg skal aldri fle meg snn som jeg gjorde den gang, igjen.

N skal jeg leve livet, det er lov vre litt egoistisk <3

Klem JT


2

MANDAGSPLIKTER <3

  • Dato: 24.03.2014, Kl: 23:13

Hei alle sammen.

Ja da var det en ny uke. Nye plikter.

Helgen gikk s altfor fort. Men det er vel snn nr mann har det bra.

Jeg har ftt kost masse med alle de 3 barna mine i helgen. Jeg er bar s utrolig

heldig som har de alle tre :)

Jeg fikk en tlf i dag fra en venninne av meg. Hun var helt opplst i trer og angst.

Dette er en venninne som har vert igjennom det samme som meg. Hun levde med

en mann som skadet henne veldig psykisk. En mann hun fikk flotte barn med.

Han ruser seg jevnlig, og derfor fr han ikke ha barna.

Men hun fr aldri fred fra fyren, han finner p alt mulig for prve f kontroll over livet hennes.

Problemet er vel blitt at, hver gang han gir lyd fra seg kommer angsten hennes frem og mye

vonde minner. Hun fler seg ikke som en god mor i de periodene, selv om vi alle se at

ungene aldri kunne hatt en bedre mor. Men selvflelsen hennes ble skadet av denne mannen.

De periodene han holder seg unna klarer hun stable seg p beina og f hverdagen til g

uten bekymringer. Men de periodene det str p som verst fler hun seg ubrukelig.

dette er s vanlig. Jeg har hatt det slik jeg ogs. Du har ingen tro p deg selv, du tror ikke at du

er god nok for noen. Men det er bare det du har blitt fortalt igjennom mangen r med en som

alltid prvde ha makt over deg. Det er ikke snn det egentlig er. Hun er en fantastisk mor,

og det har jeg lrt at jeg ogs er. Selvflgelig er vi ikke perfekte, men vi gjr s godt vi kan.

Vi flger den opp med alt vi kan, igjennom bte barnevern, ppt, bup skole og barnehage.

Men uansett hvor mye du kan om hvordan du skal mte barna dine p best mulig mte, s

kan mann aldri forbrede seg godt nok p alle fasene i barna sine liv. Alle sprsmlene

som kommer. Jeg fler at i hver fase m jeg begynne p nytt. Og hvis det da er i en periode

der jeg fr mye flashback s er det vanskelig st i det. Men vi gjr alt vi kan for barna vre.

Vi fler vel at vi skylder dem alt i hele verden!

MEN kjre venn, DU ER GOD NOK! VI ER GOD NOK!

Selv om vi har levd r etter r med aldri fle det.

Jeg fikk en veldig god nyhet i gr. Det er startet en gruppe p fb som jobber

med f den stttegruppen som jeg har gtt i til bli landsdekkende.

Det er s bra. Jeg var senest p lrdag i kontakt med en som ikke visste helt hva

hun skulle gjre lenger. En av hennes nrmeste blir utsatt for vold. Og hun er i fornektelses

fasen. Hvis dette tilbudet hadde vert over hele landet kunne vi ndd ut og hjulpet s mange flere.

Livet skal ikke vre slik! Du skal ikke g rundt fle at du ikke er verdt noen ting.

Mann skal nyte livet. Vre lykkelig og smile!

N skal jeg nyte den delige tosten min kjre kom med, snn skal livet vre :)

Klem JT


0

LRDAGSTANKER :)

  • Dato: 22.03.2014, Kl: 21:38

Hei, jeg m ta igjen litt tapt skriving :)

Den dagen du skal gifte deg, skal jo vre en lykkelig dag.

Vi mtte reise til Hellas gifte oss. Ingen skulle vite om det.

Vi reiste ned nr min snn var 14 dager gammel.

Jeg var et nervevrak. Jeg var nett blitt mor for frste gang. Jeg visste lite om det vre mor.

Vi mtte reise. Det var bestemmt. S jeg hadde ingenting si.

Nr vi kom ned dit, leverte vi inn papirer og ventet p f svar p om vi kunne gifte oss.

Jeg vet ikke om dette er snn som det fungerer i normal verden, men dette er det jeg ble fortalt

av min eksmann. Etter 3-4 uker i Hellas, p et lite rom i en ekkel leilighet. Fikk vi beskjed om at vi

hadde feile papirer. S vi mtte tilbake til Norge. Vi reiste hjem i 2 uker. Fikset riktige papirer.

S reiste vi ned igjen.

Jeg kunne ikke si det til noen at jeg skulle gifte meg (med unntak av hun som skrev under som forlover).

Familien skulle ikke vite noen ting. Jeg holdt p d innvendig.

Etter enda 4 uker fikk vi vite at vi mtte avtale time i retten. Dette tok jo enda en uke.

Jeg hadde vert mye alene med en nyfdt baby. Satt ofte alene i leiligheten, i flere dager.

Jeg kunne ikke g ut. Da kom jeg meg ikke inn igjen. Jeg hadde lite mat. Og med det s fikk

jeg lite morsmelk. Alt ble en vond sirkel. Den ene dagen hadde jeg ikke mer vann heller.

min eksmann hadde vert vekk i 4 dager. Jeg mtte ut. Jeg hadde litt penger. S jeg gikk handlet.

Og s gikk jeg fant meg et hotelrom. Den kvelden kom han hjem. og vi var vekk.

Han ringte og ringte meg, men jeg ville ikke snakke med han. Men s kom samvittigheten min.

Og jeg ringte han opp igjen. Han var faktisk bekymret for oss.

Han oppfrte seg veldig fint noen dager etter dette. Garantert fordi at han var redd for at jeg ikke skulle

gifte meg med han, hvis han gjorde noe sprell igjen.

S kom neste problem. Jeg skulle gifte meg. Jeg ville jo ha hvit kjole og fikse meg p hret.

Gjre slik som andre bruder gjr. Jeg fikk ikke lov gjre s mye utav det. S jeg mtte bare ta det jeg

hadde med meg fra Norge. Det var ikke romantisk eller noe fint i det hele tatt.

Jeg som hadde drmt om den dagen jeg skulle gifte meg, siden jeg var liten og lekte med Barbie.

Vi kom inn i retten og der str en dame i rosa t-sjorte og dongribukse. Skriv her og her sier hun.

Og s sier hun noen ord p Gresk, og dermed var det over.

Hele livet mitt raste sammen. Jeg ville at dette skulle vre den dagen jeg skulle huske som den beste

i mitt liv. Men i stedet ble det bare en ren skuffelse. Vi reiste derfra, og min eksmann skulle egentlig slippe meg

av i den ekle leiligheten, men en kompis av han som bodde der nede ville at vi skulle g ut spise.

Det ble noe helt greit Gresk mat som bryllupsmiddag. S var det tilbake p rommet mitt. Og min eksmann gikk ut

for feste. Han kom hjem langt p natt, heldigvis. For vi skulle reise til Norge dagen etter.

Den tiden der nede har satt sine spor i meg. Jeg trodde at det gifte seg var noe du gjorde for vise din

kjrlighet til den du har lyst dele resten av livet med. Ikke skrive under p et papir og glemme det like fort.

Jeg flte vel at der og da solgte jeg sjelen min til djevelen. Det var vel det jeg gjorde ogs.

Nr jeg sier til enkelte at jeg nsker gifte meg en gang, sier de alltid: "ja men du har jo vert gifte fr"

Jeg ble visst gift den gangen, men det er ikke gifte seg, det jeg gjorde.

Jeg nsker at nr konomien er der skal jeg min nvrende mann gifte oss. Og da er det ikke snakk om

reise noen plass, langt vekk nei. Da blir det her i Norge med familie og venner.

OG kunn fordi at vi elsker hverandre s mye at vi har lyst gi hverandre livet sammen som mann og kone.

Ektaskap handler jo om love elske og re hverandre i gode og vonde dager til dde skiller en ad.

Dette gikk opp for meg den dagen min bestemor dde, og jeg l p sykehuset for fde min datter.

Selv om jeg aldri fikk tatt farvel med henne snn som jeg ville, s vet jeg at hun var med meg igjennom

hele fdselen. P samme mte som at jeg vet at hun alltid har vert bekymret for meg og passet p meg,

nr hun levde.

Jeg brer henne godt i mitt hjerte <3

Bare noen tanker jeg mtte f ut en lrdagskveld :)

KLEM JT


0

Ojjjjj DETTE HAR VERT LITT AV EN UKE.

  • Dato: 22.03.2014, Kl: 16:03

Hei alle mine lesere.

N har jeg ikke skrevet p 2 dager.

Onsdag Var jeg p mte med ekstrajobben min. Utrolig kjekt se alle igjen. Har blitt en stund

siden jeg har vert p mter n.

Mange der som har lest bloggen min, det er utrolig kjekt hre. Noen kjenner seg igjen,

mens andre ikke kan fatte at noen kan ha gtt igjennom noe slikt. Det er jo snn sammfunnet er,

enten vet du om vold i nre relasjoner, av erfaring, eller s tror du at det ikke skjer s ofte.

Torsdag var det pizzakveld med klassen til eldste gutten. Kjekt vre med p snne ting ogs.

Men jeg syntes barna er veldig stygge med hverandre. De sparker og slr hverandre. Og prver

skade hverandre med vilje. Hadde jeg oppfrt meg slik som disse barna er mot hverandre,

hadde jeg ftt grei beskjed hjemme. Det er jo ikke akseptabelt holde p slik.

Min snn lekte med en ball, det var to baller i salen. 2 av guttene planlagte delegge for min snn,

de lp etter han. Han ga besked at han ikke ville dette, men de ga seg ikke. drog han i armene og sparket

han i magen. de stengte han inne i mellom to fotballml. Og prvde stikke han med noen pinnegreier.

Jeg mtte gripe inn, men da var de s store i munnen, at jeg ble stende mpe. At det er muklig.

Og ingen foreldre bryr seg. Deres barn er jo bare snille. Jeg er helt i sjokk.

Jeg vet at min snn er aktiv og sliter med konsentrere seg om enklete ting.

Men hvis han opplever dette p skolen ogs, er det ikke rart at han har angst for g p skolen.

Bare snn at jeg har sagt det, s har jeg meldt i fra til skolen. Hvor serist de tar meg, venter jeg se.

Men jeg mener at dette er mobbing. Og nr han opplever at de andre er voldelige, fr han flashback.

Og dette utlser kanskje raseri, eller angst. Jeg fr jo hre at det ofte er etter et friminutt at han er

urolig. Da er det kanskje ikke s rart at han er urolig da???? eller???? Men de skalt perfekte barna,

slipper alltid unna. Jeg ser det hele tiden.

Fredag var jeg p mte med ppt. Alle har sagt til meg i alle r at min snn M ha adhd.... Jeg har aldri

utelukket det. Og spurte barnepsykologen om han kunne underske om det kunne vre adhd.

Han mente at det ikke var tegn til det, men at han kunne ikke si at det plutselig kom frem at det er

det han sliter med. MEN i mte med ppt, (som har vert observert i klassen og p skolen en god stund

n) kom det frem at min snn IKKE har adhd per i dag. Hun fra ppt sa at det er s utrolig mange som fr feil

diagnose, p grunn av at folk ikke vet bedre. Folk flest ser et urolig barn, de tenker ikke p at det kan vre noe

annet enn adhd. De som undersker barnet vet ofte ikke hva som skjer eller har skjedd

i hjemmet. OG foreldre har ikke lyst fortelle om det heller.

Posttraumatisk stress er veldig likt til adhd, men barn vil ikke henge med like lenge faglig, med adhd

(uten medisinering)

Jeg har opplevd dette fra mine nrmeste. At de mener at min snn M ha adhd. Dette er srt hre

omigjen og omigjen. Hadde det vert adhd ville vi kunne medisinere han, og da kunne det hjulpet han.

Men nr det ikke er det som gjr at han er urolig, s m vi nesten takle han som han er.

SLUTTE fokusere p alt det negative med min snn. HAN ER AKTIV! HAN ER STRESSET!

HAN HAR IKKE ALT SOM DE ANDRE BARNA HAR! De som sier at han er urolig og bare stresser

rundt m tenke p det at han har kun meg og min familie. De bor milevis unna. S i hverdagen

har han egentlig bare meg. Han er jo knyttet til min mann, men han er jo ikke ekte pappa, som min snn sier

Han spr jo ofte om jeg tror at min mann har lyst vre pappa for han.

Og om hans foreldre har lyst vre besteforeldre for han ogs, Ikke bare for de minste barna.

Jeg vet at det ikke blir det samme med et bonusbarn, eller bonusbarnebarn. Men de er utrolig

flink i min mann sin familie inkludere min snn. De blir jo de eneste besteforeldrene han noen

gang kommer til f p en "fars" siden av familien.

I gr kveld var jeg FAKTISK p fest p jobben. Jeg er jo ikke s glad i drikke lenger, s jeg kjrte.

Min polske kollega, hadde laget s mye god mat. suppe, klretter og kake.

Utrolig koselig. Og ikke minst at jeg ikke hadde innetid passe p.

Godt kunne vre sosial, med god samvittighet. Det faktisk g ut og fle at det er noe jeg har rett p

som menneske, er en uvant flelse. Men det blir jo ikke til at jeg gjr dette s ofte, s jeg m lre meg

nyte de gangene jeg har mulighet til g ut.

I dag har det bare vert kos og dulling med godbitene mine :) Det er ufattelig at jeg er mamma til 3 s utrolig

vakre og smarte barn. Den kjrligheten de gir meg, kan aldri mle seg med noe annet i hele verden.

Jeg elsker vre mamma selv om det til tider er tungt og utfordrende. Men det hadde jo ikke vert noe

spennende hvis alt gikk perfekt heller. Vi som fr barn, vi har ftt livets gave. Vi burde vre takknemlig,

hver eneste dag! Det er faktisk ikke alle som fr muligheten til f barn. Ta godt vare p hverandre,

Og ikke la barn vokse opp i et hjem med vold og hat. De skal mtte slippe det. La dem lre elske livet.

Positive mennesker nr jo lenger i livet sies det.

Positive tanker, frer til positive handlinger. Negative tanker, frer til negative handlinger. Hva velger du?

Klem JT


0

HVORFOR GODTOK JEG 6 R MED GROV VOLD???

  • Dato: 19.03.2014, Kl: 11:28

Hei.

Jeg har mottat mange meldinger fra kjente og ukjente. Noen sier at jeg er tff, mens andre

mener jeg ikke br sette meg i selv i et drlig lys.

Grunnen til at jeg skriver denne bloggen, er at jeg vil ha et fokus p vold i nre relasjoner.

Dette er et samfunnsproblem. MANGE fler enn vi vet om, sliter med vold, enten fysisk eller

psykisk, fra sine nrmeste.

Jeg forteller min historie og hper at jeg kan redde noen ut av et lignende forhold.

Jeg er ikke noe sterkere enn alle andre. Men jeg kunne ikke se p at jeg delagte livet til min snn

og meg selv. Jeg er ikke ute etter sympati.

Jeg gr heller ikke rundt snakker om dette blandt mine venner og min familie.

Men de vet hva jeg har vert igjennom, og jeg svarer de nr de spr. Jeg er ikke et offer for vold lenger.

Jeg har kommet meg videre i livet. Jeg har blitt en positiv og ernergiskperson, som elsker livet.

Til tross for alle utfordringene jeg fortsatt har, etter 6 r med grov vold.

Kvinner og menn blir utsatt for vold. Det er ingen som snakker om det offentlig.

Du vet ikke hvem de er, men de er der. De kommer p jobb, de handler i butiken, de prver

vre plikoppfyllende. Mens hjemme gr de igjennom et liv de ferreste kan tenke seg. Jeg vet det!

Jeg var en av de som sjulte det, ville ikke ha et fokus p meg selv. Hverken p jobbe eller blandt venner.

Det fles farlig for den som blir utsatt for vold, om noen fr vite det. Og fr noen vite om det, eller har en

misstanke, m mann handle raskt. Du kan ikke konfrontere voldsutveren med misstanken.

Da risikerer du livet til den som blir utsatt for vold. Politiet m hjelpe til. Er det barn inne i bildet, m

barnevernet kontaktes.

Og dette er problemet i samfunnet i dag. Politiet tar deg ikke p alvor, og barnevernet truer deg med

ta ungene.

Du som bor sammen med en voldsutver, er jo glad i den som gjr dette mot deg. Du vil jo ikke g i fra

den personen heller, selv om fornuften sier noe annet. Du vil jo prve litt til, og s litt til..... Selv om sammfunnet

sier at du aldri m finne deg i det, s vil du gi den som utver volden, en ny sjanse.

Han kan jo kanskje forandre seg, tenker du.

Jeg sier ikke at folk ikke forandrer seg. Det gjr de. Men de som er voldelige, trenger hjelp. Og den hjelpen

trenger de alene. Borte fra familien de har pfrt smerte.

Jeg sier heller ikke at det ikke kan tilgis. Det er jo opp til hver enklet hva mann vil tilgi. Men den som er voldelig

trenger hjelp. Og vi som ikke har noe faglig kompetanse til gjre den jobben, m overlate den til profisjonelle.

Det reise p et krisesenter nr det stormer som verst, m jo vre siste utvei for mange.

Mange blir skadet for livet fr de tar en avgjrelse om reise dit.

Burde ikke systemet vert motsatt. At politiet tok med seg voldsutveren og satte han/hun p et krisesenter?

Her blir du utsatt for grove kriminelle handlinger, og s m du pakke tingene dine for reise til et sted du ikke vet

noen ting om. Der du kanskje havner med flere i din situasjon, som mener de har hatt det s mye verre.

Jeg hadde ikke lyst sitte p et krisesenter dele mine sorger ovenfor folk jeg ikke kjente. Jeg ville vre hjemme

prve samle sammen alle bitene utav livet mitt, som var blitt knust i 1000 biter. Ja jeg trengte hjelp. Men da kunne jo

det kommet noen til meg for snakke med meg. Jeg gikk til psykolog i mange r. Det var til stor hjelp.

Jeg klarte liksom legge det livet bak meg, og sette pris p det jeg har i dag.

Jeg kommer nok aldri til glemme det jeg ble utsatt for. Men jeg tenker ikke p det hele tiden lenger.

Jeg godtok 6 r med vold fordi at jeg trodde at jeg kunne hjelpe han bli snill. Jeg trodde at hvis jeg ikke gjorde noe

som proviserte han, ville ha bli bedre. Jeg visste at de gode periodene kom. Og s frem til de nr det var p det mrkeste.

Jeg ville ikke at folk skulle se ned p meg. Jeg flte skam over at jeg ikke fikk til dette forholdet.

Derfor holdt jeg ut 6 r med vold.

Ikke godta det! Du fortjener bedre!

Klem JT


2

NR LIVET ER VERDT LEVE. Tirsdags tanker

  • Dato: 18.03.2014, Kl: 14:23

Hei.

Takk til alle som leser. Del gjerne bloggen videre om dere nsker.

Ja da er det tirsdag igjen. Hvor blir dagen og rene av???

N er vi snart ferdig med Mars og gr inn i vren med stormskritt.

Jeg elsker svr og sommer. Det har jeg gjordt helt siden jeg var barn.

Fler liksom at vren begynner med psken. I r er psken senere enn den pleier. Litt godt det

ogs, siden psken bringer mange vonde minner.

De frste renen jeg var sammen med min eksmann, reiste jeg p hytten til mamma og pappa i psken.

Men nr jeg ble mor, fikk jeg ikke reise dit alene med vr snn i flere dager.

s den frste psken til min snn var vi hjemme.

Den andre psken var vi 2 dager p hytten alle sammen, men min eksmann klarte aldri vre vekke fra

byen mer enn 2 dager. S det var bare komme seg hjem igjen. Siste dagen av pskeferien (mandag 2 pskedag)

dette ret, skulle endre mye i livet mitt. Jeg hadde gjort s godt jeg kunne gjre pliktene min.

S jeg ikke skulle f problemer. Men s.... Min snn vknet ganske tidelig den dagen. Jeg ga han tutten sin og

la meg til sove litt. men det gikk ikke lange tiden s vknet han igjen. Jeg sov s dypt da at jeg hrte ikke at han

var vken fr etter noen min. Det endte jo med at jeg var den mest uansvarlige moren som fantes og at jeg

egnet meg ikke som mor. Jeg var en drlig husmor og en drlig kone. Jeg prvde forsvare meg, og ba

om unnskyldning flere ganger. men han ville ikke hre. Jeg satt p sengekanten og min snn satt i en

barneseng rett ved siden av meg. Min eksmann var s sint p meg nr jeg prvde forsvare meg at han dyttet meg ned i sengen.

Han slo meg flere ganger i bakhodet og prvde vri rundt armen min. jeg sparket etter han og kom meg lenger opp i sengen,

men da fikk han et godt grep rundt armen min og fikk vridd meg over p magen. jeg husker at han prvde

holde begge hendene rundt halsen p meg og at jeg vrei meg frem og tilbake for komme ls.

men jeg klarte det ikke nr han satt opp ryggen min. Han strammet hendene mer og mer og vrei til.

jeg kjente at noe knakk i nakken min og ble vekke noen min.

da jeg kom til meg selv igjen, l jeg p magen med hodet p ene siden. jeg kunne nesten ikke bevege meg.

Hele hyre siden fltes bedvd. Jeg fikke helt panikk. prvde snu meg, men det gikk ikke.

Jeg ropte p min eksmann, men ha ba meg holde kjeft. Jeg var bare lat som ikke gadd komme meg opp av sengen engang.

Jeg er sikker p at jeg l slik i 3 timer. Jeg fikk mer og mer flelse i hyre side, og han forsto jo etter hvert at jeg var skadet.

ALVORLIG. Jeg fikk lov ringe legevakten, som kom hentet meg i ambulanse.

Nr jeg kom p legevakten, fant jeg ut at det var en forskyvning i nakken. Legen knakk det p plass.

Men jeg kom til ha vondt en stund fremover. Jeg fikk full flighet i hyre side, og kunne reise hjem etter noen timer.

legen spurte flere ganger hva som hadde skjedd. Jeg sa at jeg hadde snudd meg for fort i sengen.

Han trodde meg ikke, men skrev ned det jeg sa.

Nr jeg kom hjem, var min eksmann veldig bekymret for hva jeg hadde fortalt.

Men nr jeg konfronterte han med at det han hadde gjordt kunne tatt livet mitt, sa han at han ikke hadde gjordt noen ting.

Han hadde jo ikke rrt meg engang. Han prvde alltid f meg til tro at jeg var gal som fant p slike ting selv.

dagen etter skulle jeg vre med starte opp en kantine i Bergen, men jeg klarte jo ikke g skikkelig og kunne

ikke snu p hodet. S jeg fikk mye pes for det av jobben.

Jeg gikk lenge i behandling for nakken etter dette og slet mye med migrene.

Heldigvis har dette blitt bedre med tiden. N har jeg ikke hatt plager p mange r.

Jeg var utrolig heldig at nakken ikke knakk, og at jeg bare slapp unne med sm plager.

Det kunne gtt s mye verre tenker jeg.

Selv om jeg angrer p at jeg ikke gikk ifra han nr jeg s hvor voldelig han var, s har jeg ftt den strste

gaven i livet, min eldste snn.

Og tenk at jeg skulle f treffe en s fantastisk mann som jeg n lever sammen med, som ogs har gitt meg 2 barn til.

De alle 4 gjr livet verdt leve.

Klem JT


0

BL mandag

  • Dato: 17.03.2014, Kl: 12:53

Hei.

Da var det mandag igjen. Det var utrolig godt ha svigermor her i helgen. Ble litt tomt i huset nr hun reiste.

Men min eldste snn har vert p helgetur hos mormor og morfar. Han har kost seg veldig masse.

Ftt bursdags gaver fra alle der oppe. Stor stas det for en 8 ring.

I dag gr tenkene min over p det vre i jobb, nr mann har en som utver vold mot deg hjemme.

Da jeg startet utdannelsen min, hadde jeg 2 rs lretid. Jeg jobbet i 3 mnd fr jeg traff min eksmann.

De tre frste mnd gikk veldig fint. Men etter at jeg traff han ble det mye vanskeligere g i jobb.

Det var ikke lenge etter at jeg traff han, at jeg mtte flytte hjemmenfra. Jeg ble mye vekke p grunn

av at han hadde sltt meg i ansiktet. og turte ikke g p jobb. Jeg slet ogs med magen. Hadde mye vondt

i magen. Han ville jo at jeg skulle tjene penger snn at jeg kunne forsrge han, men han ville at jeg skulle

vere presis hjemme. Noen ganger er jo det umulig, det blir overtid og noen ganger mistet jeg bussen.

Igjennom hele lretiden min, slet jeg med g p jobb. Jeg var s redd for at noen skulle finne ut hvordan

min eksmann var. Jeg kom ofte i konflikter med andre p grunn av at de stillte et sprsmlstegn ved enkelte

ting. Men jeg hadde en fantastisk kjkkensjef i en periode, som tok seg av meg. Jeg ville bli like flink som henne.

Og hun spurte aldri hva som var gale. Hvorfor jeg hadde hovne yner (etter ha grtt hele natten).

Nr jeg endelig var ferdig med fagbrevet jobbet jeg i en liten restaurant midt i bergen. Det var en sommerjobb

som varte fra juni til august. P den tiden hadde jeg blitt gravid. Ingen visste om det, men han ene jeg jobbet

med sa til meg at han visste at det var noe som ikke stemte hjemme. Jeg var ofte reservert og lei meg.

Da jeg var ferdig der jobbet jeg som vikar, rundtom i Bergen. Og kom plutselig over en jobb det min tideligere

kjkkensjef jobbet. Hun beholdt meg i jobb frem til jeg ikke klarte jobbe lenger i graviditeten. Jeg trivdes veldig i den jobben.

Det ha henne der igjen ga meg trygghet. Hun var streng med meg, sa at n var jeg utdannet og hun hadde

ikke tid til vre barnevakt for meg. Jeg sto p gjorde alt jeg kunne. fikk mye ansvar og likte det godt.

Da jeg var ferdig med mamma permisjonen fikk jeg fortsette i jobben. Men jeg var plutselig mye vekke

p gunn av det som hendte hjemme. det var ikke lett g p jobb med VONDE armer etter ha ftt de

vridd rundt noen ganger, dagen fr. eller med vondt i hodet etter ha blitt banket hele natten.

Ingen spurte, ingen s det. Og da var jeg "reddet" tenkte jeg.

Jeg jobbet i denne jobben frem til jeg gikk i fra min eksmann. Og alle visste jo hvem han var.

Han hadde jo jobbet der selv noen mneder. De aller fleste likte jo han veldig godt.

Og kunne ikke forst at han var snn som han var. Noen hadde tenkt p det. Siden han ble sint nr jeg

mtte jobbe 10 min lenger for bli ferdig. Eller nr jeg snakket med mannlige kollegaer og han kunne

bare kjre hjem uten vente p meg. Men ingen hadde sagt noen ting.

Jeg elsket jobben min, men jeg taklet det s utrolig drlig vre der nr jeg flte at jeg hadde lurt

hele gjengen til tro at han var en bra mann.

Jeg burde nok vert hjemme litt lenger etter bruddet. Jeg burde prvd f livet mitt i orden fr jeg gikk

tilbake. Men jeg ville ikke vre en som var vekke hele tiden. Jeg ville ikke at noen skulle tenke at jeg

ikke klarte jobben, og det vre alenemor. Men jeg mtte veggen. Jeg hadde en kollega, som ikke ga meg

fred heller. Han var s glad i meg, og ringte styrte p hele tiden.

Han var bekymret og ville hjelpe meg. Men det ble for mye.

Jeg flte vel at alt ble feil. Og sa opp jobben.

Men det var et vanskelig valg ta. Men jeg flte vel at de visste for mye om meg, til at jeg kunne g tilbake.

Etter det har jeg hatt det bra p jobb. Koser meg rett og slett. Selflgelig er det ikke alt jeg er fornyd meg,

men jeg har sluppet g p jobb vre bekymret for at jeg fr kjeft nr jeg kommer hjem, eller at jeg

kommer p jobb med blmerker over hele kroppen. Jeg ble satt fri.

Men det er tfft g i full jobb, nr du vet hva som venter deg hjemme. Det gr ut over arbeids kvaliteten.

Jeg slet jo ogs med mye smerter etter ha blitt banket opp hejmme.

Hvem har vel lyst si det til sjefen sin.... ikke jeg.

Jeg er s utrolig takknemlig for at jeg har ftt sjansen til starte p nytt.

Klem JT


0

Sndagslykke :)

  • Dato: 16.03.2014, Kl: 19:56

Hei til alle mine leser.

Tiden gr s altfor fort. Kan ikke tro at det er sndag igjen.

Jeg ser rundt meg og smiler. Jeg er velsignet med 3 flotte barn, en mann som elsker meg,

og fantastiske venner og familie som sttter meg. Jeg setter s utrolig pris p dere alle sammen.

Selv om jeg har mistet gode venner p veien hit, s har jeg ftt nye gode venner p veien.

En av de jeg mistet, er et fantastisk sterkt menneske. Hun har aldri hatt det lett, men har aldri gitt opp heller.

Vi traff hverandre p vidergende. Hun ble en av de nrmeste jeg hadde de neste rene av mitt liv.

Min eksmann likte henne ikke, og begynnte skvise henne ut av livet mitt. Hvis hun fortalte meg noe, snudde

han det rett rundt. Han manipulerte meg til tro at hun var en drlig venninne. Til slutt klarte han

delegge vennskapet. Jeg savner henne utrolig mye. Men hun sier den dag i dag at hun er helt ferdig med meg.

Jeg forstr jo henne. Skulle bare nske at jeg hadde tatt et annet valg den gang. Det vre en drlig venninne

gikk veldig inn p meg. Jeg har alltid hatt lyst bli sett p som et godt menneske. Jeg hper jo at de aller fleste

jeg treffe tenker godt om meg.

Det er ganske skremmende hvor lett det er manipulere andre mennesker til gjre det du nsker.

Jeg trodde aldri at jeg var s lettlurt, men s viser det seg at jeg har blitt manipulert og lurt i flere r.

Det er jo ganske rart sitte her i dag se tilbake p de tingene som var s opplagt, men som jeg ikke klarte

se den gang.

I Norge i dag er det ikke et godt nok tilbud til de som blir utsatt for vold. Jeg var s heldig at jeg bodde i hordaland.

Der finnes det en stttegruppe. En stttegruppe som hjalp meg forst at jeg ikke var alene om bli utsatt for vold.

Men hadde jeg bodd en annen plass i Norge, hadde jeg ikke hatt dette tilbudet.

Er ikke dette litt for drlig?

Det komme snakke om det du har opplevd, det hre hva de andre har vert igjennom "normaliserte"

livet mitt litt mer. Men jeg skulle nske det var mer enn et kurs p noen ganger.

Jeg personlig hadde hatt godt av ha videre oppflging.

Ting hadde vert lettere i ettertid hadde det vert et lenger tilbud.

Men jeg er veldig takknemlig for for at jeg i det hele tatt fikk vre med de gangene det varte.

Det bli sett hrt av andre mennesker som har nesten helt lik livshistorie som deg selv, er viktig.

Det var en dame i den gruppen som gjorde veldig inntrykk p meg. hun var vel kanskje i 60 rene.

Hun hadde levd med en voldelig mann i 20-30 r. Hun hadde gtt i fra han. Men om det ikke var nok med at

hun var offer for en meget voldelig mann, s hadde ingen av ungene lyst ha kontakt med henne lenger.

Hun er et av de sterkeste menneskene jeg har mtt i mitt liv. Hun fikk meg til forst at jeg har tatt et riktig valg.

Jeg ville ikke at min snn skulle hate meg om 20 r, fordi at jeg ikke hadde gtt tideligere.

Hun holdt ut hun. Mistet hele livet sitt. Hva har jeg klage over da???? Jeg har resten av livet forran meg!

Jeg er ikke mer en 28 r gammel, jeg er s utrolig heldig at jeg klarte g nr jeg gikk.

Noen ganger ner jeg blir opptatt av mkine egene deprimerende tanker, snur jeg alt p hodet og takker

for at jeg fr lov leve et liv som verdens lykkeligste kvinne.

Nr du har ntt bunnen, da vet du at det er bare en vei g videre.... oppover <3

Noe tenke p en sndagskveld :)

Klem JT


2

LRDAGSDIGG :)

  • Dato: 15.03.2014, Kl: 22:26

Hei alle sammen :)

Enda en fin dag ligger bak oss :)

Har min kjre svigermor p besk. S godt se henne igjen. Har ikke sett henne siden jul.

Blir ikke s ofte vi ser familien i Bergen lenger. Men vi prver f det til s ofte som mulig.

Det er jo trist, men jeg tenker at s lenge vi har det bra og er trygge s er det, det som er viktigst.

Mine svigerforeldre har gjordt en god jobb med oppdragelsen p min mann.

Jeg hrer s mange klage over mennene sine. At de ikke liker vaske eller rydde.

Og ikke mist hjelpe til hjemme. Jeg m jo si at jeg er utrolig heldig der.

Min mann vasker klr, hus og lager middag (hvis han fr lov).

MEN det tok lang tid fr jeg klarte slippe min mann inn i de daglige oppgavene i hjemmet.

Jeg klarte liksom ikke overlate "mine oppgaver" til noen.

Jeg ble fysisk drlig hvis jeg ikke gjorde mine "plikter". Hvis jeg visste at jeg hadde glemt noe,

ventet jeg p straff. Jeg var jo "oppdratt" til at jeg mtte gjre alt hjemme. Og det etter min eksmann sin

standar.

Min nvrende mann holdt p g p veggene noen ganger. Han var vant til hjelpe til fra han var liten,

og her kommer jeg og skal gjre alt.

Det gi slipp p det som faktisk fltes s tryggt, var utrolig vanskelig. Det som var trygt og godt for normale

mennesker, ble utryggt og skremmende.

Nr min datter kom til verden fikk jeg store problemer med det ta seg av en baby. Jeg hadde gjordt det fr,

men ikke under trygge omgivelser. Jeg l vken hver natt, spratt opp hver gang hun laget en lyd. Hadde henne

hos meg hele tiden. Bare lukten av bleier kunne sette meg tilbake til det marerittet av et liv jeg levede noen r

tideligere. Jeg levde i frykt for gjre feil, hele tiden. Jeg var redd for at jeg ikke gjorde nok.

Vi var p ferie, p hytten til mamma og pappa.

Jeg var utslitt. Pappa orket ikke se meg slik, han sa at jeg mtte slippe min nvrende mann til.

Ellers kom jeg til delegge et bnd mellom min datter og hennes pappa. Det gikk snn inn p meg

at min far kunne si dette. Jeg forstod da at den frykten jeg hadde ikke var der lenger, og jeg kunne slappe mye mer av.

Slippe min mann inn i livet mitt, ikke la han se det utenifra.

Livet ble jo mye lettere, men forferdelig vanskelig snu om p alt. Jeg sliter jo fortsatt med vende meg til

at min mann tar over noen av de tingene som jeg fikk verst straff for glemme gjre.

Min mann og jeg ble enig om at vi kunne ikke leve med alle de drlige minnene i nromrdet, eller

frykten for at min eksmann skulle dukke opp skade oss. S da var ikke valget vanskelig lenger,

det var bare flytte vekk. Selv om det var vondt reise fra familie og venner, fikk vi en ny start p en

ny plass. bare oss to og barna. som etter hvert ble kt til 3.

Jeg er en av de f heldige som har ftt et nytt liv. Men jeg glemmer nok aldri de 6 rene i mitt liv, som

har satt dype spor og mange arr p min personlighet.

Ha en fin kveld videre folkens

KLEM JT


0

LYKKE <3

  • Dato: 14.03.2014, Kl: 12:41

Hei.

For en fantastisk fin dag :) Jeg har sovet godt og har mye enegi :)

I dag kommer svigermor p besk og min eldste snn har reist til bergen :)

Super start p en fin helg :)

Egentlig burde jeg vel ha lpt rundt i huset med vaskekosten.... men jeg gidder ikke :)

Tar litt her og litt der, men jeg er ikke helt bra i armen etter operasjonen.

Hvorfor s glad tenker du kanskje.... jo n skal du f hre, jeg var hos en kollega i gr.

P filleparty (vaskeduker og annet dill). Jeg gikk hjemmenifra kl 19.00.

Jeg tenkte ikke p klokken engang. Gikk med god samvittighet og kom hjem med enda bedre samvittighet :)

Det var s utrolig kjekt vre sosial for en gang skyld. Og ikke minst at jeg ikke fr drlig samvittighet for at

jeg er vekke noen timer.

I begynnelsen av forholdet til meg og min mann, klarte jeg aldri g ut av huset uten at jeg ble fysisk drlig.

Selv om jeg visste at han unnet meg g ut inni mellom , s klarte jeg ikke slappe av.

Jeg fryktet alltid at han skulle bli sint for at jeg var sent hjemme.

Etter hvert har jeg lrt meg at jeg har lov kose meg. Men det tar tid venne seg til det slippe frykten.

Jeg er utrolig heldig som har funnet en s fantastisk mann!

Han fyller hele hjertet mitt med all den kjrligheten han kan gi. Han forstr meg p mter ingen andre gjr.

Selv om, noen ganger er han veldig mann og forstr ingenting. Men jeg tror at etter det forholdet jeg hadde til min

eksmann, setter jeg pris p dette forholdet mye mer enn normalt.

Jeg husker veldig godt en gang meg og en venninne skulle g skogstur... hehe... Det hele begynnte vel med at jeg

gikk p Grethe Roede kurs. Og ville g turer innimellom, for ke sjansene til g ned litt i vekt.

Min fantastiske venninne kom bort til meg, fr jeg turte sprre om jeg kunne g p tur med henne.

Jeg fikk faktisk lov. Men tlf min hadde lite strm. Min venninne hadde tlf med strm s det burde jo ikke

vre noe problem. Vi gikk og vi gikk.... hehe.... vi gikk oss ville i skogen vi... uff... Vi lo og tyset,

hadde det kjempe morsomt, men jeg hadde straffen i bakhodet. Det ble mrkere og vi klarte heldigvis

finne veien ut igjen. Jeg var veldig stresset, var livredd for g hjem. Han ville ikke rre meg hvis jeg hadde besk,

s jeg tvang nesten venninnen min p kvldsmat hjemme hos meg. Jeg vet at hun var trtt etter en tur p noen timer...

hihi.... Men jeg er veldig glad for at hun ble med inn. Hun forklarte at vi hadde gtt litt feil, og at det tok tid komme seg tilbake.

Hun reddet meg virkelig der.

Men nr hun gikk hjem begynnte alt brket. Jeg burde vre mer ansvarlig, og ikke g alle veier. Jeg mtte jo tenke p

at han var hjemme som barnevakt for meg (vr snn), mens jeg bare tenkte p meg selv.

Jeg kunne ikke engang g en tur uten att jeg fikk kjeft. det endte jo med at vi gikk ferre og ferre turer.

Og jeg kunne ikke g langt. Da ville eksmannen min bli sint og jeg orket ikke lage brk.

Alt ble liksom en drlig sirkel. Jeg mtte alltid forklare hvem, hva, hvor... men han trodde aldri p meg, s jeg

lrte meg at hvis andre kunne bekrefte dette for meg, s trodde han p det. Slitsomt. Veldig slitsomt.

Og jeg ville jo ikke at folk skulle tro at vi ikke hadde det bra.

Merker jo at det henger igjen, men jeg har kommet s utrolig mye lenger etter at jeg traff

min elskede mann :)

Jeg blir lei meg nr folk sier at jeg henger meg opp i fortiden. Dette er minner fra mitt liv, det er det live jeg levde

i 6 r. De har kanskje bra minner fra 6 r utav livet sitt, men jeg har ikke s mange bra minner fra den tiden.

Folk kan lett fortelle om turer de har vert p og hvor bra de har hatt det siden vidergende. Jeg har bare dette

fortelle jeg. S vr s snill, ikke si at jeg henger meg fast i fortiden, for det er snn jeg har ftt min livserfaring.

Og det er det som har gjort meg til den jeg er i dag.

Fortid er fortid, men minnene er det for alltid <3

Klem JT


0

HVA SKJER N DA??????

  • Dato: 13.03.2014, Kl: 14:33

Hei.

Utrolig kjekt med tilbakemeldinger fra fok :) Takker s mye for det.

Og for de som vil er det bare til dele bloggen videre :)

Hektiske dager... Min eldste snn sliter veldig med angst for tiden.

Har vert i kontakt med barnepsykologen (som er et helt fantastisk menneske). Han gir gode rd

og veiledning til oss. Vet ikke hvor vi hadde vert i dag uten han!

Har ogs vert i kontakt med legen vr som ikke helt forstr alvoret i en snn sak.

Barnevernet, skolen og ppt skal sette igang tilltak.

Skolen vil at min snn skal p sinnemestringskurs hos ppt. Mens barnepsykologen mener

at dette er noe som m kartlegges fr vi setter igang med noen store tilltak. Jeg kjenner jeg blir litt forvirret

i denne saken. jeg har lyst hjelpe min snn, men fler at det er mer fokus p hva som er galt her hjemme,

enn prve hjelpe han med grunnen til at han sliter med angst.

Jeg vet at min snn har det godt her hjemme. Han har faste rutiner og god regler.

Vi tar han med en myk hnd, og er veldig forsiktig med han. Min mann sier at jeg noen ganger er altfor snill

med han, Men jeg fler jo at jeg skylder min snn alt i hele verden.

Det var jo ikke hans feil at faren var voldelig.

Noen ganger etter at han har hatt et angst anfall legger jeg meg ned i sengen med han og holder rundt han.

Trker de sm trene hans. Og da kan det plutselig komme frem hvorfor han er s lei seg og sint.

Han husker s mye. noen episoder har brent seg fast i min snn sitt minne.

Han str i drpningen til soverommet mitt og ser at faren str over meg i sengen, med en pute over ansiktet mitt.

Han ser at faren prver kvele meg. Han tror det at siden jeg ikke hadde sttt opp den morgenen s blir faren sint

og skal straffe meg.

Men det som egentlig hendte var at, dagen fr var jeg p kino med min beste venninne og mannen hennes.

Jeg hadde s lyst g ut noen timer, gjre noe. Men jeg fikk ikke lov. vi diskuterte i mange timer om at

jeg skulle reise direkte p kinoen og komme rett hjem etterp. Til slutt fikk jeg lov, under tvil.

Jeg koste meg veldig p kinoen. Etterp ble vi stende prate litt for lenge, s jeg ble vel kanskje 30-40 min

forsinket hjem.Nr jeg kom hjem var min eksmann sovnet. Jeg gikk la meg til sove jeg ogs. Og tenkte vel

at siden han ikke satt vken ventet p meg, var han ikke sint p meg. Men s vkner jeg av at han str

skriker til meg, det er tidelig om morgenen. Jeg hadde vert ute altfor sent, og hadde ikke respektert hans meninger.

Jeg hadde helt sikkert vert hatt sex med en av de som var p kinoen.( Min snn hadde vknet av dette brket. )

Jeg mtte komme meg opp av sengen og ta meg av hjemmet mitt, og ikke vre s lat. Jeg kunne ikke prioritere

vre ute med venner, komme sent hjem og forvente at han skulle ta seg av alt i huset i tillegg. Var jeg ute sent mtte

jeg bare finne meg i st tidelig opp. Jeg hadde tross alt ftt fri til g ut i 2-3 timer, mens han hadde vert hjemme

passet vr snn (som sov nr jeg gikk, og fortsatt sov nr jeg kom hjem).

Jeg ble sint for at han hadde vekket meg p den mten, men begynnte be om unnskyldning for at jeg hadde

vert sent ute, og at jeg ikke hadde sttt tidelig opp. Men han ble bare sintere og sintere p meg.

Jeg hadde jo ikke kommet meg ut av sengen engang. S hopper han opp i sengen og tar puten sin trykker ned i ansiktet mitt.

Jeg skriker s hyt jeg kan. prver vri meg unna, til ingen nytte. Jeg vet at jeg m bare gi opp.

Jeg m spare krefter, snn at jeg ikke dr. Jeg blir roligere og roligere og kjenner at jeg holder p forsvinne.

Jeg fler meg svimmel og fr virkelig resus, og da tar han vekk puten. Han kler p seg og gr.

I det jeg kommer til meg selv, kommer min snn grtende opp i sengen til meg. "Jeg skal passe p deg jeg mamma"

sier han. Han trker vekk trene mine og legger seg godt ned i sengen med meg.

Dette er noe som brenner seg fast i minnet til min snn. Han har mye flashback fra denne dagen.

Men etter mye behandling har han kommet mange skritt videre.

Men han trenger mye hjelp fremover.

Jeg gjr s godt jeg kan for hjelpe han. Og kommer alltid til gjre alt jeg kan for hjelpe han.

Vi trenger mange fler fagpersoner rundt i kommunene for hjelpe familier som blir utsatt for vold!

Vi trenger et system som fungerer bedre enn det som er i dag.

Takk for at du leser dette :)

Klem JT


2

Tusen tanker....

  • Dato: 12.03.2014, Kl: 13:53

Hei.

Jeg har mange ganger tenkt p hvorfor det var jeg som mtte g igjennom dette.

Hvorfor kunne ikke jeg vre den som reiste rundt i verden opplevde livet.

Jeg hadde ogs lyst studere i utlandet. Ha mange gode venner, og ha det gy.

Jeg hadde vel ikke det beste gangspunktet til n dit.

Igjennom hele ungdomskole slet jeg men ha venner. Jeg hadde noen f, men jeg

mistet en god del ganske tidelig. Jeg var mye alene. Prvde passe meg inn, men jeg var

ikke den som var populer vre med. Jeg var kraftig og lite pen. Ikke en person folk ville bli sett

sammen med. Jeg ble kjent med en som i dag er en av mine beste venninner. Hun var vel i samme

situasjon som meg. visste ikke helt hvor hun hrte til. Hadde blitt mobbet en del igjennom skolen og

ville bare ha noen som kunne vre hennes venner. Vi hadde mye gy opp igjennom tennrene.

Men s traff jeg jo min eksmann. Og det i en alder av 17 r. Jeg gikk lretiden min sammtidig.

Og opplevde mye vondt gjennom hele lretiden. Jeg hadde en sjef i lretiden min som jeg er utrolig

glad i. Hun var streng med meg, men p en god mte. Hun ga meg hp om at jeg skulle klare fullfre

utdannelsen min. Jeg kan virkelig takke henne for at jeg klarte det!

Nr meg og min eksmann ble sammen mistet jeg nesten alle mine venner igjen. Han holdt meg for det meste

inne, eller s var jeg jo p jobb. Jeg lrte fort at det var jeg som skulle skaffe penger til mat og husleie.

S jeg jobbet meg nesten i hel.

Men hvordan s han at jeg var et lett bytte. Sender vi mennesker som ikke har det s greit ut signaler om

at jeg er lett manipulere??

Jeg nsket bare at noen kunne vre glad i meg, at noen ville vre sammen med meg.

Det var vel det signalet han plukket opp og brukte mot meg.

Hadde jeg vert i den situasjonen om jeg hadde vert litt tffere i trynet tideligere i tennrene??

Eller hadde giddet g videre p skole for f meg en hyere utdannelse???

Det var jo ikke det at jeg var dum som gjorde at jeg valgte en mann som han, men at jeg trengte

noen som kunne fylle det tomrommet som jeg hadde i hjertet mitt.

Jeg hadde jo tideligere hatt "kjrester". Men ingen av dem var egentlig glad i meg.

Jeg var bare en utav mengden. Jeg var hodestups forelsket i en jeg var sammen med i noen mnd,

men han ville ikke ha meg han heller. Jeg var aldri god nok noen plass.

Det er ikke lett vre ung. Mange tar drlige valg. Jeg var ikke noe populr, eller en som folk

brydde seg om. Jeg kan ikke skylde p lrerene, de gjorde no bare jobben sin. Mamma og pappa

gjorde s godt de kunne.

Vi skulle p klassetur til england i 10 klasse. Alle sov p rom med noen. Jeg mtte sove alene. Ingen hadde

lyst dele rom med meg. Nr vi skulle ut gjre forskjellige ting, gikk jeg alltid alene. Selv om vi ikke fikk lov g

rundt i england alene. Jeg ble liksom glemt.

Da er det kanskje ikke s rat at jeg falt for en som kunne tilby meg vre glad i meg.

En som sa han elsket meg... Jeg ble et lett bytte.

Noe tenke p folkens :)

Klem JT


0

Grubler...

  • Dato: 11.03.2014, Kl: 22:56

Hei.

http://www.bufetat.no/Documents/Bufetat.no/Familievern/Skriftserie/Familievern%202010-01.pdf

Er dette en spk??

Hvordan kan familivern kontoret anbefale at noen skal finne sammen igjen etter ha blitt

utsatt for vold??

Det er jo synd at familier blir revet fra hverandre, men jeg personlig kunne aldri prvd det

engang.

Selflgelig hadde jeg lyst at vi skulle bli en familie igjen. Jeg holdt p g tilbake

100 ganger. Men jeg visste at han kom aldri til slutte vre utro eller misshandle meg.

Jeg visste ogs at han kom til vre fantastisk i perioder.

Han var s utrolig fantastisk i perioder, og det var de periodene jeg gledet meg til hver

gang han banket meg gul og bl.

Jeg lengtet etter at han skulle smile og le og tyse rundt med vr snn. Det var da vi var

en familie.

Men nr de stundene blir sjeldnere og sjeldnere betyr det at vi ikke kan leve slik lenger.

Ingen har lyst stresse hele livet for tilfredstille noen som aldri blir fornyd.

Som straffer deg hvis du gjr sm feil i hverdagen. Hadde det bare vert ord han straffet meg med

hadde jeg holdt ut lenger, men nr den du elsker lper etter deg rundt i huset for f tak i deg.

Bare for straffe deg, for en dum ting som at det som er i vaskemaskinen er p feil plass,

da er det ikke verdt kjempe for. Det gikk ikke bare utover meg. Min snn prvde beskytte meg

mot faren, men faren tok tak i min snn og kastet han i veggen for f tak i meg.

Vaskemaskinen fylles ikke p den mten.... jeg hrer ordene i hodet enda.

Han tok tak i hodet mit og dunket det hardt i veggen flere ganger, jeg mistet balansen.

faller sammen p gulvet og grter. Det hindret aldri han slutte, han sparker meg i magen,

i lrene og armen. Han tar rundt halsen min og klemmer til. Jeg fr ikke puste. Jeg vet at jeg m

holde meg rolig, jeg kan ikke d n. Han slipper taket rett for jeg besvimer. Og s gr han.

Hver gang han gjr dette kryper min snn inn i armene mine for trste meg.

Det er ikke hans jobb trste sin mor, men han har ftt den strste oppgaven en liten gutt p 2-3 r

kan f.

Dette er nok grunnen til angst anfallene han opplever enda. Men vi har kommet s mye lenger.

Bare tryggheten med ha to glade foreldre i samme hus har gjordt han til en lykkeligere gutt.

Stabilitet er det som m til.

Og vi har en mye lysere fremtid enn jeg noen gang hadde hpet p, takket vre et valg.

Et valg som skulle endre livene vre og gjre oss til en lykkelig familie.

Takker for i kveld.

Klem JT


2

Tirsdags utfordringer :-)

  • Dato: 11.03.2014, Kl: 12:09

Hei

Det er mange som sitter der ute og vet hva jeg har gtt igjennom.

Som sitter nsker et bedre liv. Men ikke klarer rive seg ls fra

det livet de lever n. Jeg var en av de. Men livet blir bedre nr du

slipper frykte for liv og helse. Nr du har lov ha egne meninger.

Nr du kan gjre det du vil. Det er jo ditt liv.

Dagen etter at politiet kom hentet min eksmann, ringte barnevernet.

De m kontakte den som er blitt utsatt for vold, nr det er barn i

familien. Jeg har lrt meg igjennom hele denne prosessen at jeg

var ndt vre rlig. S jeg la alle kortene p bordet.

Jeg flte meg som en elendig mor. Jeg hadde utsatt min kjreste

snn for en voldelig far. Jeg trengte hjelp til hndtere et barn som hadde

sett mye vondt. Jeg tok i mot alt de kunne tilby meg. Jeg var jo livredd

for miste min snn. Vi ble enig om at bup mtte inn og vurdere saken.

Jeg fikk kontakt med en meget dyktig barnepsykolog. Han filmet

samspillet mellom meg og min snn. Og det var jo ingen samspill.

Han involverte ikke meg i leken sin. Han kom ikke til meg for trst.

Vi startet opp med kursing og samtaler. Etter noen r filmet han

oss igjen. Det var helt fantastisk se hvordan vi hadde nrmet oss.

Vi hadde funnet hverandre. Jeg forstod hvorfor han hadde vert utagerende.

Og veldig aktiv. Jeg er evig takknemlig for at denne barnepsykologen

tok meg p alvor. Han trodde meg og hjalp meg igjennom en tff tid

med en snn som ikke forstod noe av hva som hendte rundt han.

Min snn sliter fortsatt med angst og vonde minner.

Men n er jeg blitt s trygg p min rolle som mamma, at jeg

takler nesten alt som kommer. Det er vondt f tlf fra skolen

at han har det vondt. Han er redd for at jeg skal forsvinne.

Han er redd for at jeg ikke skal komme hjem. At han blir alene.

Et barn fortjener vre trygg.

Selv om han har vert trygg i mange r, kommer det perioder med

Flashback og vonde drmmer.

Som mor fr jeg vondt av vite at jeg kunne unngtt dette, hadde jeg

bare gtt ifra min eksmann tideligere.

Barn blir mer skadet enn vi tror. Selv om bi prver sjerme dem,

s fr de det med seg. Nr jeg har det vondt fr barna det vondt.

Ta kontroll over ditt eget liv. Det er bare du som kan gjre noe med

din egen lykke.

Klem JT


2

Mandags tanker :)

  • Dato: 10.03.2014, Kl: 22:44

Hei alle sammen.

S var det mandag igjen :) liker egentlig mandager jeg :)

Da er liksom hverdagen der igjen :) de faste rutinene p plass igjen og alt er som det skal.

Noen ganger nr jeg gr rundt i huset her s tenker jeg p hva jeg kan skrive om.

I dag har jeg bare tenkt p vennskap. hvor verdifulle venner virkelig er.

Her jeg bor n har jeg ingen venner g til. Dette er prisen jeg m betale for

at jeg og min familie kan vre trygg. Det var veldig tft for familien og vennene mine at vi

flyttet. Men jeg vet at de forstr hvorfor. Og hvor viktig det var for oss flytte til en plass vi

kunne vre lykkelige sammen.

Den virkelige verdien av venner fikk jeg vite en sndag for snart 5 r siden.

Jeg hadde fortalt til mine to beste venninner, (de eneste jeg fikke love vre med)

hvordan jeg hadde det hjemme. de var rystet begge to, og de sa at de var redde for meg.

Denne sndagen skulle bli den beste og verste dagen i mitt liv.

Jeg hadde hjulpet en tideligere syk kollega handle noe greier p sndagsbutikken. Etter det satt vi i solen

spiste is, min snn lp rundt koste seg. Jeg husker at jeg skulle nske at min snn alltid hadde vert s lykkelig.

Jeg kjrte min kollega hjem og kjrte alt jeg kunne hjemover. jeg visste at jeg var sent ute, og jeg hadde ikke

fortalt hvor jeg hadde vert.

Da jeg kom hjem var klokken litt over halv 8. Ingen var hjemme, han er p jobb tenkte jeg og ble lettet.

En venninne ringte og lurte p om vi skulle ta en ryk. I det jeg legger p med venninnen min kommer

han inn dren. Sint... Jeg hadde vert ute altfor lenge. Jeg hadde ikke respekt for vr snn sine rutiner.

Og jeg hadde sikkert vert hatt sex med alle mennene jeg fant p veien.

Etter at alle de verst tenkelige ordene hadde forlatt dette udyret, gikk jeg ut.

Der var min venninne kommet ogs. Vi satte oss utenfor huset og rykte. Jeg var helt ifra meg, ville ikke

dette lenger. Orket ikke mer.

Venninnen min ringte en annen venninne, som kom bort til oss med en gang.

Vi ble sittende planlegge hvordan vi skulle gjre dette. Jeg skulle g inn hente min snn,

og s skulle jeg reise til min venninne, der jeg kunne bo noen dager.

Vi gikk inn i huset, men ble mtt med en illsint mann som mente at jeg var en hore og en lgner.

Han hadde aldri snakket slik til meg forran andre. Jeg stod imot og hadde bestemmt meg for at

n skulle vi ut av dette. Jeg skulle hente min snn. Men han var s sint og tok tak i venninnene mine

og kastet de ut dren. Den ene venninnen min ble skadet i ansiktet p veien ut.

Jeg lp. Jeg visste at hvis han fikk tak i meg n, ville han drepe meg! Vi lp. Den ene venninnen min

ringte politiet p veien. Politiet trodde vi tullet med dem. Og ville legge p. Men de kom for se hva dette var.

Nr de frst forsto at dette var alvor, grep de inn. De gikk 5 mann inn i huset for ta han med seg.

Jeg var livredd hele tiden. jeg visste at hvis han n fr tak i meg kommer han til drepe meg.

Jeg satt hele natten sammen med mine venninner forklarte meg til politiet.

De holdt han i 2 dager. Nr de slapp han ut var jeg helt delagt. Jeg fikk ikke sove, jeg klarte ikke slappe

av. Jeg hadde noen hos meg hele tiden. Men jeg mtte igjennom en sorgprosess, samtidig som jeg

var livredd for at han skulle komme tilbake. Alle rundt meg ville at jeg skulle reise p krisesenter.

Men for meg var ikke dette en god nok krise til reise dit. Og hva kunne de hjelpe meg med da, tenkte jeg.

Jeg hadde aldri trodd at det var s vondt g fra noen.

Selv om jeg hadde hatt mange vonde r, kunne jeg ikke forestille meg den smerten g.

Takket vre venner og familie klarte jeg komme meg p beina igjen.

Jeg var redd for vre borte fra jobb. Jeg visste at jobben ikke likte at jeg var lenge vekke.

Jeg burde nok vert borte lenger, men jeg klarte ikke det heller ( Jeg fikk jo vite i ettertid at

min eksmann hadde hatt et forhold til ganske mange som jeg jobbet med, som gjorde utslag

i at jeg sluttet ).

Alle forventet at alt skulle vre bra, n som jeg var fri. Men jeg hadde jo s mange vonde minner.

s mye som ikke ville g vekk.

Men takket vre mine modige venninner s sitter jeg her i dag og kan dele min historie.

Jeg hadde nok lagt i en kasse under jorden hadde de ikke reddet meg.

Dette er hva ekte venner gjr for hverandre.

Hvorfor finnes det ikke et system som fanger opp slike saker fra det minuttet noen ringer til politiet?

De burde ha et sammarbeid, med leger, psykologer, barnevern, advokat og knomisk veiledning . En krisepakke.

Ikke bare der og da, men et system som hadde fulgt med i mange r fremover. Da hadde ikke s mange fryktet

for sitt liv, og trukket anmeldelsen. Hva er det som skjer i dette som kalles verdens rikeste land.

Hvorfor kan ikke vi ta vare p vre egne fr vi hjelper alle andre.

Dette er i hvertfall noe tenke p folkens :)

Takker for i dag Klem JT


6

Sndagskos :)

  • Dato: 09.03.2014, Kl: 21:42

Hei :)

I dag har vi hatt en fin dag, med familie besk. Ungene har storkost seg. Godt se

hvor gy de har det sammen med " nesten" sskenbarna sine :)

Tusen takk for fine tilbakemeldinge bde her og privat.

Dere rrer mitt hjerte :)

Folk sier at jeg er s tff, men jeg er faktisk ikke s tff (kanskje litt tff da).

Jeg tok bare et valg. Jeg valgte et bedre liv for meg og min snn. og det fikk vi :)

Nr jeg snakker om valg. Det sitter s utrolig mange mennesker der ute, som har det snn

som jeg hadde det. De har s lyst komme seg ut av dette voldelige forholdet.

Men de klarer ikke gi slipp. De har ikke selvtillit nok til gjre det.

Jeg var jo blitt opplrt av min eksmann til gjre snn som jeg fikk beskjed om.

Ellers fikk jeg straff.

Straffen ble et pressmiddel til f meg til gjre det han ville.

Jeg gjorde aldri ting godt nok, og jeg var ikke god nok for noen andre enn han.

De gangene jeg var drit lei og ville g ifra han, sa han at jeg mtte tenke p

vr snn. At han ikke kunne vokse opp med oss hver for seg. At han kom til bli delagt hvis vi

gikk fra hverandre. S han brukte min drlige samvittighet til bli hos han.

Han gjorde meg ogs totalt konomisk avhengig av han.

Han sa ogs at hvis jeg gikk til politiet kom han til drepe meg. Og det kunne jeg ikke risikere,

Hva ville skje med min snn da. Dette visste han hele tiden, at jeg tenkte. Og brukte det ofte mot meg.

Etter at jeg gikk i fra han, fikk han besksforbud. Men dette brydde han seg ikke om.

Han fortsatte kontakte meg. Jeg ble livredd, han sa jo at han kom til drepe meg hvis

jeg sa i fra til politiet. Han sa hele tiden at jeg kom til f problemer med politiet,

og at aldri kom til hre p meg, Jeg var s redd for mitt liv og min snn sitt liv,

at jeg gikk trakk anmeldelsen mot han. At hun hos politiet godtok min forklaring

bekymrer meg veldig. Det er nok ikke bare meg som blir redd og trekker en anmeldelse

mot den du har delt et liv sammen med. Hvorfor finnes det ikke et system som kan hjelpe

disse menneskene?

Jeg fikk etter en tid voldsalarm. Men dette stoppet ikke han kontakte meg.

Han prvde komme seg inn i bilen min p en parkeringsplass en gang.

Og prvde kjre over meg og en venninne utenfor huset til en annen venninne.

Da jeg traff min nvrende fantastiske mann, fortalte jeg han alt om denne galne eksmannen min.

Vi ble enig om at vi mtte flytte LANGT vekk. En plass der jeg kunne f fred. Der han ikke

alltid mtte bekymre seg for meg. Det var det tffeste valget jeg har tatt etter at jeg gikk i fra

min eksmann,men jeg angrer ikke. Det reddet meg, og min selvtillit. Vi tok et valg.

Et valg om et bedre liv.

Jeg trodde aldri at jeg kunne klare meg alene. jeg nsket et annet liv, men jeg var redd. hele tiden.

Jeg levde et liv som mennesker i kriserammede land. Jeg var bekymret for livet til min snn og meg.

Men jeg klarte det. Alle klarer det. Det er bare bestemme seg for :

hvordan vil du leve livet ditt? Hva er drmmene dine?

Livet er for kort til leve det ulykkelig.

Ha en fin kvled :)

Klem JT


4

LRDAG :)

  • Dato: 08.03.2014, Kl: 20:55

Hei folkens :)

Grsdagens sjokk opplevelse med barnebesk, har lagt seg og en ny dag

med nye utfordringer.

Gratulerer til alle kvinner der ute i dag er det kvinnedagen.

Jeg vet at jeg erter p meg noen feminister n, men jeg m bare si at :

"bak en sterk kvinne str en enda sterkere mann"

Av egen erfaring er dette realiteten.

Nr jeg var gift med min eksmann, var jeg en person som godtok for mye.

Jeg hadde ikke egene meninger, jeg turte aldri ha egne meninger.

Nr du er 17 r og blir fortalt hvordan du skal oppfre deg, snakke og hva du skal mene,

da blir det bare snn du tror verden er. Jeg kunne aldri nekte gjre noe jeg ikke ville.

Jeg kunne aldri trosse min eksmann, da fikk jeg straff. Han kunne vri rundt armene mine,

ta kveler tak p meg eller banke meg skikkelig.

Noen ganger tok han beltet sitt og smalt det over hendene mine eller der han traff meg,

noen ganger kunne han ta andre gjenstander sl meg gul og bl.

Dette ble livet mitt i 6 r. Jeg visste hvordan jeg skulle g, snakke og oppfre meg.

Men hvis jeg var 5 min for sen hjem eller hadde glemt gjre noe veldig viktig i huset,

som g ut med sppel. Da var det bare lpe. Jeg s at pannen rynket seg og ynene

ble svarte. Jeg hadde alltid skoene stende nr dren. Han lste alltid dren s jeg slapp

ikke alltid unna, men mange nok ganger mtte jeg lpe med skoene i hnden eller bare

barfot ut av huset. p flukt fra en som intenst nsket drepe meg. Og det fordi at jeg

glemte g ut med sppelet. Hvis han hadde vert utro, var det alltid jeg som fikk skylden,

jeg ga ikke nok av meg selv. Selv om han aldri innrmmet at han var utro, s visste jeg det.

Men jeg kunne aldri si noe. Jeg trodde p han, jeg todde at jeg ikke ga han nok.

og prvde vre bedre, snillere og tilfredstille han p alle mter.

Hvis jeg var 5 min for sen hjem,hadde jeg hatt sex med halve bygden og

alle mennene p butikken.

Det levet et slikt liv er slitsomt. jeg sov aldri godt, og flte meg veldig alene.

Nr jeg traff min nvrende mann, visste jeg ikke hva det ville si at noen virkelig elsket

meg. MEG av alle kvinner i hele verden, s elsket han meg.

Jeg ble veldig redd. Veldig rart sien noen. Hvordan kan du bli redd for at noen elsker deg???

Jeg var redd for at han ogs plutselig skulle bli et udyr. Jeg ble som en tennring igjen,

prvde meg frem p hva jeg kunne si og ikke. Han ble sint, men la aldri en hnd p meg.

Jeg vet at hvis ikke han elsket meg, hadde han rmt for lenge siden.

Han har gjort meg sterk. Han har ftt meg til se hva kjrlighet er.

Han gir meg den tryggheten som vi alle mennesker fortjener i et forhold.

Han respekterer meg for den jeg er.

Jeg klarer stille opp for meg selv, og godtar ikke at noen behandler meg urettferdig.

Jeg vet at han blir oppgitt og irretert p meg innimellom, men jeg vet at uansett hvor

uenig vi er og hvor sinte vi er p hverandre, s kommer han aldri til gjre meg noe vondt.

Fordi at han ELSKER MEG. Og vi har lov vre uenig. Det er da vi virkelig viser hverandre at vi

virkelig bry oss om hva den andre gjr. I stedet fo vre likegyldig og ikke bry oss.

De siste rene i mitt liv, har vert de beste. N vet jeg hva det vil si dele livet med noen som

elsker meg.

Men frst og fremst har jeg lrt meg, at det er bare meg selv som kan gjre

de endringene i livet, som skal til for bli lykkelig.

Ha en fin lrdagskveld videre :)

klem JT


hits